Multiinstrumentalist

En multiinstrumentalist er en musiker som spiller en rekke instrumenter.

Hvis man ønsker å ta en akademisk grad innen musikk (Bachelor of Music) er det ofte påkrevet å lære minst to instrumenter (hvis man ikke tar graden innen komposisjon). Personer som for eksempel spiller piano og gitar er normalt ikke regnet som multiinstrumentalister.

Klassisk musikk

De europeiske Piffari-, Stadtpfeifer- og waitmusikere var multi-instrumentalister, som spilte trompet, barokktrombone, skalmeie, zink, blokkfløyte samt strenginstrumenter.^[1] Eksempler på musikere med en Stadtpfeifer-utdannelse er Gottfried Reiche,^[2] Johann Joachim Quantz,^[2] Johann Christof Pezel og Sigmund Theophil Staden.^[2] Også mange europeiske kirkemusikere på 1600- og 1700-tallet var multiinstrumentalister. Georg Philipp Telemann spilte for eksempel fiolin, gambe, blokkfløyte, fløyte, obo, skalmeie, barokktrombone og kontrabass.^[3] En av nutidens multiinstrumentalister er den tyske kantoren Helmut Kickton som utøver kirkemusikk på orgel, fiolin, bratsj, cello, kontrabass, blokkfløyte, eufonium, gitar og pauker.

Jazz-, moderne-, samtidsmusikk

Mange profesjonelle musikere har som mål å bli multiinstrumentalister. Denne prosessen kommer i mange forskjellige former. Noen jazzsaksofonister tilbys oppdrag hvor de er også pålagt å spille for eksempel klarinett. Så de bruker tid på å lære forskjellene og deretter fortsette å utvikle deres evne over resten av sin musikalske karriere. Mange kjente jazzmusikere, som for eksempel James Morrison, Don Burrows, Mark Taylor og Lachlan Davidson, har blitt detaljerte multiinstrumentalister.

Popmusikk

Innen popmusikken er ofte multiinstrumentalistene soloartister som heller overdubber flere spor selv, enn å ansette studiomusikere, men de kan også finnes i band eller arbeider under ulike pseudonym. Dog når man spiller live, vil de fleste multiinstrumentalistene konsentrere seg om deres viktigste instrument og / eller vokal, og leie eller rekruttere backingmusikere (eller bruke en sequencer) til å spille andre instrumenter.

I de fleste tilfeller vil en multiinstrumentalist spille flere typer tangentinstrumenterer og strengeinstrumenter, som piano, synthesizer, orgel, gitar, bassgitar og mandolin, og kanskje også perkusjon og trommer. De kan også spille messing- og treblåseinstrumenter, selv om dette er ganske sjeldne innen populærmusikk. Stemmen er noen ganger, om enn sjelden, oppført blant en multiinstrumentalists instrumentale repertoar.

Noen musikere har flyttet grensene for menneskelig musikalske ferdigheter på ulike instrumenter. Den britiske artisten Roy Castle satte en gang verdensrekord ved å spille den samme melodien på 43 ulike instrumenter på fire minutter. Anton Newcombe, frontmann for The Brian Jonestown Massacre, hevdet i dokumentarfilmen Dig! å kunne spille 80 forskjellige instrumenter.

Brian Jones i The Rolling Stones var en av de første popmusikere til å være en profilert multiinstrumentalist, og han er fortsatt regnet som en av de mest kjente multiinstrumentalister gjennom alle tider. Paul McCartney gjorde en solokarriere, etter at The Beatles hadde gått hver til sitt. Han sto selv for hele produksjonen av sitt første album, McCartney. Han skrev, sang, spilte alle instrumentene og produserte verket,^[4] uten annen bistand enn litt håndklapping og nynning fra sin kone Linda McCartney, og hennes fotografier på albumomslaget.

Multiinstrumentalisten Jurij Landman spiller ikke bare flere strengeinstrumenter, men skaper også flere skreddersydde instrumenter med alternative skalering, konstruksjoner og streng kombinasjoner for å oppnå nye spilleteknikker. Hans arbeid er i hovedsak basert på resonans, tremolo og overtoner.

Det finnes en rekke artister i pop, rock og elektronisk musikk som er kjent for sine ferdigheter på mange instrumenter. Kanskje mindre kjente multiinstrumentalister er AJ McLean (Backstreet Boys), skuespilleren Hugh Laurie og Serj Tankian (System of a Down).