Mumbles
landsby og distrikt i Swansea, Wales From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Mumbles (walisisk: Y Mwmxwls) er en landsby og et distrikt som er en del av Swansea, og administreres derfor som en del av byen. Det er også et lokalt myndighetssamfunn med samme navn. Ved folketellingen i 2021 hadde Mumbles en befolkning på 16 090 innbyggere.[1] Distriktet, som er en odde som strekker seg ut i Swanseabukten, er oppkalt etter neset Mumbles, som ligger på det sørøstlige hjørnet.
Mumbles begynte som en beskjeden fiskerlandsby. I 1806 ble jernbanen bygget ut fram til landsbyen for å frakte kull til Swansea. Men man så raskt potensialet i passasjertrafikk. Den første passasjerruten startet 25. mars 1807, hvilket gjør den til den første regulære togrute for passasjertrafikk i verden.[2] Den ble svært populær, og Mumbles begynte allerede dengang å utvikle seg til et turiststed.
I dag er det turisme som er hovednæringsvei. Den eneste større severdighet er ruinene av festningen Oystermouth Castle, men det som trekker mest folk er at byen har flere svært gode restauranter og kaféer, og at landskapet er vakkert.
Remove ads
Stedsnavnet
Opprinnelsen til stedsnavnet «Mumbles» er uklar. Wyn Owen og Morgan (2008) nevner flere muligheter: mellomengelsk momele («å mumle»), som beskriver «mumlingen» av havet ved siden av steinene; latinske mamillae som betyr «bryster», med referanse til den brystformede silhuetten av øyene og de to holmene ved enden av odden, og norrønt múli, «snute, nes».[3] Populære omtaler av stedet synes å velge det mest pirrende, fra fransk «mamelles», «bryster».[4]
Remove ads
Historie
Forhistorisk tid
Arkeologiske funn tyder på at det lå en gammel oversvømt skog, karbondatert til å være rundt 5500 år gammel, på det som nå er forstranden til Mumbles Bay. Bein fra bjørner, ulver, hyener, hjort, neshorn og mammut er blitt oppdaget der.[5][6] En beinhule på den vestlige spissen av Caswell Bay ble utgravd i 1832, men har siden blitt ødelagt av havet. En annen hule, ved Inner Sound, Mumbles Head, ble sprengt av steinbruddsarbeidere i 1838, men ikke før elefantbein var blitt funnet.[7] Rundt buktene Mumbles og Gower er det også funnet bein fra seksten pattedyr fra istiden, herunder en mammuttann som måler ti centimeter i diameter, som er utstilt på Swansea Museum.[8][9]
De første menneskene som beviselig drev jordbruk ankom området for over 5000 år siden.[10] Det finnes imidlertid bevis for at menneskelig bosetning muligens dateres så langt tilbake som 30 000 år – fastslått av dateringen av det berømte skjelettet til «den røde damen av Paviland» som lå i en hule omtrent 16–24 kilometer langs kysten fra Mumbles Head.[11] Navnet kommer av at skjelettet var farget i rød oker.[12] Skjelettet oppbevares på Oxford Museum of Natural History, etter å ha blitt utgravd av pastor William Buckland, som var professor i geologi ved Oxford University på den tiden. Swansea Museum har imidlertid to godt bevarte øksehoder av flint, ett fra Newton og ett fra en jorden på Mumbles Hill. Mye av det vi vet om de første metallarbeiderne i bronsealderen har vi lært fra gravene deres: keramikkbiter, en varde og rester av en hytte ble funnet. Klippene over Redcliffe-slettene ved Caswell Bay inneholder de ryggede restene av en bygdeborg fra jernalderen rundt 800 f.Kr. til 43 e.Kr. på Redley Cliff.[13] Forsvarsvollen ligger på et smalt nes ved kysten med utsikt over havet. En eller flere voller ble bygget på tvers av nesets hals, og således skilte det fra fastlandet.[14]
Det finnes bevis for at romerne holdt til i Mumbles i en romersk villa på tomten til den nåværende All Saints-kirken i Oystermouth. Da stedet ble utvidet i 1860, brøt arbeidere som fjernet en jordvolle på sørsiden av den opprinnelige bygningen ved et uhell opp et romersk mosaikkgulv. Dette var tidligere et hedensk sted, i likhet med mange tilbedelsessteder i Storbritannia som senere ble omformet bevist til et kristent sted ved kristendommens begynnelse. I dette området har det blitt rapportert at romansk-britiske herrer fra romersk Wales kan ha spist østers fra østersbankene utenfor kysten nedenfor stedet ved Oystermouth, eller Ystumllwynarth.
Middelalderen
Det normanniske festningen i Oystermouth ble bygget i løpet av første halvdel av 1100-tallet – et av mange festninger bygget i Gower som et forsvar mot de innfødte walisiske fyrstene som forsøkte å gjenerobre landområdene som ble stjålet av de normanniske erobrerne.[15][16]
Moderne tid
.jpg)
Tre av kirkeklokkene i All Saints-kirken tilhørte en gang jesuittkirken La Compañía («Selskapet») i Santiago i Chile. De ser ut til å ha blitt brakt til Mumbles av Aubrey Vivian etter at den store brannen (Iglesia de la Compañía de Jesús Fire)[17] i 1863 brant ned jesuittkirken og drepte over 2000 mennesker. Familien til industrimannen Henry Vivian hadde forretningsforbindelser med kobbergruvene i Chile.
I 1793 ble Mumbles fyrtårn reist på den ytre av de to tidevannsøyene i Mumbles Head.[18] I 1806 ble jernbanen Oystermouth Railway bygget mellom Oystermouth og Swansea med den hensikt å frakte kull til Swansea. Potensialet for passasjertransport ble snart forstått,[2] og en hestetrukket passasjertogtjeneste ble startet 25. mars 1807, noe som gjorde den til den første slike tjenesten i verden.[2] Den ble enormt populær og ble ofte kalt «Mumbles-toget». Etter utviklingen av jernbanetjenesten ble Mumbles et populært turistmål. For å utnytte turismen ble Mumbles-jernbanen utvidet, og en pir ble bygget og åpnet i 1898 for å tjene som den nye endestasjonen. Men tiden endret seg og jernbanen ble stengt i januar 1960 og demontert, noe som lokalt var en kontroversiell avgjørelse.
Livredningsselskapet Royal National Lifeboat Institution opprettet båtslipp ved tiren sommeren 1916, og et båthus ble bygget på den i 1922. Den 23. april 1947 mistet redningsskøyta i Mumbles et mannskap på åtte menn under et forsøk på å redde mannskapet på skipet «Samtampa» som hadde gått på grunn på Sker Point.[19] Et monument til minne om Samtampa-katastrofen ble avduket i 2024.[20]
Remove ads
Kultur
Kort tid etter at piren ble bygget i 1898, ble enden av den lokalisering for konserter ved en musikkpaviljong, og på landsiden var det en vinterhage, som begge tiltrakk store folkemengder. Den ble annonsert av Swansea and Mumbles Railway som «den vakreste pir i Bristolkanalen», og «Mumbles Press» den 13. april 1911 inneholdt skøytebanene samt Hanneys utvalgte militærorkester. På 1950-tallet hadde et stort underholdningssenter på enden av piren med ulike folkelige tivoliattraksjoner. Nær broen til livbåten var det to fornøyelseskiosker fra edvardiansk tid. På landsiden av piren var det en kafé, med en «penny slot arcade», spillehall, ved siden av, og en populær dansesal var en del av Pier Hotel. Fornøyelseskomplekset ble ombygd på landsiden av piren i 1966, og dette viste seg å være en lønnsom attraksjon for besøkende, noe som resulterte i tillegg til en ny bygning som inneholdt en fornøyelsesarkade, restaurant og bowlinghall.
«Mumbles Mile» er en strekning i Mumbles som en gang var kjent for sin konsentrasjon av puber. Den har lenge vært et populært reisemål for pubrunder og overdreven drikking. Den berømte poeten Dylan Thomas skal ha tilbrakt mange timer på drikkestedet The Mermaid. «Mumbles Mile» begynte å synke i popularitet i løpet av 1990-tallet på grunn av press fra lokalrådet og økt konkurranse fra Swanseas nattelivsattraksjoner. Per 2025 er det bare fem puber på «milen», mens det en gang var over 20.[21][22]
Encyclopedia of Wales sier at Mumbles alltid har blitt ansett som et sted i seg selv; som verset uttrykker det:
« «Mumbles is a funny place,
A church without a steeple,
Houses made of old ships wrecked
And most peculiar people.»[18]»
TV-serien Mine All Mine fra 2004, med Griff Rhys Jones i hovedrollen, ble filmet i Mumbles. Rhys Jones spiller Max Vivaldi, en eksentrisk taxisjåfør og familiemann som har gått gjennom livet i den tro at landet som den walisiske byen Swansea ble bygget på tilhørte en av hans forfedre, og derfor tilhører Swansea teknisk sett ham.[23]
Remove ads
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads