Musikkestetikk

Musikkestetikk er teorier om musikkens vesen, dens verdi og virkning.^[1]

Aesthetica (1750) av Alexander Gottlieb Baumgarten

Mens såkalte primitive folkegrupper søker en magisk kraft i musikken, har det i den vestlige kulturkretsen har dette vært funnet i Pythagoras' tallære, Platons etoslære, som hadde betydning for middelalderen, renessansens og 1700-tallets affektlære, 1800-tallets metafysiske idéer og vår tids fenomenologiske oppfatning.

Musikkestetikk inngår i det mer generelle fagområdet estetikk, og dagens betydning henvises det til verkene av Alexander Gottlieb Baumgarten og deretter Immanuel Kant hvor disse bruker det gamle begrepet aesthetics, i betydningen sanselig oppfatning, noe som ligger til grunn for dagens forståelse av begrepet.