IUCNs rødliste

liste over verdens truede dyrearter og deres trusselbilde og konserveringsbehov From Wikipedia, the free encyclopedia

IUCNs rødliste
Remove ads

IUCNs rødliste, også kjent som Verdens naturvernunions rødliste, den internasjonale rødlista og rødlista med mer, er en offisiell liste over verdens truede dyrearter. Listen administreres og vedlikeholdes av Verdens naturvernunion (IUCN) gjennom Species Survival Commission (SSC), i samarbeid med nasjonale og internasjonale myndigheter. Rødlista gir et bilde av verdens truede dyrearter og deres trusselbilde og konserveringsbehov, der hver arts framtidsutsikter og overlevelsesevne klassifiseres og kategoriseres etter bestemte forhåndsdefinerte kriterier.

Kjappe fakta Elvemusling – eksempel på rødlisting –, Rike ...

Gjeldende rødliste er versjon 3.1 revisjon 2025-1.[4] Den hevder at mer enn 47 000 arter nå er truet av utryddelse.[4] Mer enn 169 400 arter har blitt evaluert,[4] men målsetningen er å evaluere 260 000 arter.[4]

Remove ads

Nasjonale rødlister

Den internasjonale rødlista (som denne artikkelen omhandler) må ikke forveksles med nasjonale rødlister, som Norsk rødliste for arter. Begge bygger imidlertid på de samme kategoriene og kriteriene. Alle land tilsluttet IUCN skal ha sin egen nasjonale rødliste for trua arter. De nasjonale rødlistene gjelder kun innenfor en nasjons geografiske grenser. En arts rødlistestatus kan derfor være forskjellig internasjonalt og nasjonalt, herunder også varierende mellom ulike nasjoner. Eksempelvis blir ulv (Canis lupus) regnet som livskraftig på den internasjonale rødlista,[5] mens den i Norge regnes som kritisk truet på den nasjonale rødlista.[6] Den internasjonale rødlista kan derfor hevdes å være summen av alle nasjonale rødlister og all annen informasjon som er relevant når en arts evne til å overleve skal vurderes, både for øyeblikket og framtiden.

Remove ads

Species Survival Commission (SSC)

Species Survival Commission (SSC) er et organ i IUCN, et vitenskapelig nettverk av mer enn 10 000 frivillige eksperter, fordelt i mer enn 140 ulike spesialistgrupper. Det er kommisjonenes oppgave er å føre tilsyn med tilstanden og truslene for alle verdens arter av dyr, herunder også oppføring av arter på den internasjonale rødlista. Hver spesialistgruppe jobber med en bestemt gruppe av dyr, herunder også spesielt utvalgte arter av dyr innen gruppa.

Nye vurderinger for oppføring på rødlista skjer i henhold til kategorier og kriterier som er forhåndsdefinerte for gjeldende versjon av rødlista. Det gjelder også oppdateringer av tidligere vurderinger og tidligere versjoner av lista.

Remove ads

Revisjonshistorikk

IUCNs rødliste ble etablert i 1964 og har utviklet seg til å bli verdens mest omfattende informasjonskilde om den globale bevaringsstatusen for dyre-, sopp- og plantearter.[4] Den første rødlista var for fugler og kom alt i 1988, mens den første fullstendige lista først forelå flere år senere. For å klargjøre forholdene og åpne for endringer etter hvert som det blir nødvendig, ble et system for versjonsnummerering vedtatt som følger:[7]

  • Version 1.0: Mace and Lande (1991) – Den første artikkelen som drøfter et nytt grunnlag for kategoriene, og presenterer numeriske kriterier som er spesielt relevante for store virveldyr.
  • Version 2.0: Mace et al. (1992) – En større revisjon av versjon 1.0, som inkluderer numeriske kriterier passende for alle organismer og introduserer kategoriene for ikke-truede arter.
  • Version 2.1: IUCN (1993) – Etter en omfattende konsultasjonsprosess innen SSC, ble en rekke endringer gjort i detaljene rundt kriteriene, og en mer utfyllende forklaring av de grunnleggende prinsippene ble inkludert. En mer tydelig struktur klargjorde betydningen av kategoriene for ikke-truede arter.
  • Version 2.2: Mace and Stuart (1994) – Etter ytterligere tilbakemeldinger og ekstra valideringsøvelser, ble noen mindre endringer gjort i kriteriene. I tillegg ble kategorien "Mottakelig", som fantes i versjonene 2.0 og 2.1, slått sammen med kategorien "Sårbar". En forsiktig anvendelse av systemet ble fremhevet.
  • Version 2.3: IUCN (1994) – IUCNs råd vedtok denne versjonen i desember 1994, etter at endringer ble gjort som følge av tilbakemeldinger fra IUCNs medlemmer. Den opprinnelige utgaven av dokumentet ble publisert uten nødvendige bibliografiske detaljer, som publiseringsdato og ISBN-nummer, men disse ble inkludert i senere opptrykk i 1998 og 1999. Denne versjonen ble brukt til 1996-utgaven av IUCNs rødliste over truede dyr kom, The World List of Threatened Trees og 2000-utgaven av IUCNs rødliste over truede arter.
  • Version 3.0: IUCN/SSC Criteria Review Working Group (1999) – Etter mottatte kommentarer ble det arrangert en rekke workshops for å gjennomgå IUCNs kriterier for Rødlisten. I etterkant ble det foreslått endringer som påvirket kriteriene, definisjonene av noen sentrale begreper, samt håndteringen av usikkerhet.
  • Version 3.1: IUCN (2001) – IUCNs råd vedtok denne nyeste versjonen i februar 2000, etter at endringer ble innarbeidet som følge av tilbakemeldinger fra IUCN- og SSC-medlemskapene samt et siste møte i arbeidsgruppen for kriteriegjennomgang.

Version 2.3 av rødlista inneholdt opprinnelig 5 205 arter, som alle ble kategorisert i henhold til kriteriene som da gjaldt. Det førte til at 25 prosent av alle pattedyr og 11 prosent av alle fugler på lista fikk status som truet, i en eller annen grad.[7]

En revidering av rødlista versjon 3.1 den 12. september 2007 inneholdt 41 415 arter, hvorav 16 306 ble regnet som utryddelsestruet i en eller annen grad. Det var cirka 200 flere arter enn året før.

Alle tidligere versjoner og revideringer er utdaterte med hensyn til nye klassifiseringer av arter, men rødlista versjon 2.3 kan av forskjellige årsaker fortsatt være i bruk på noen arter. Disse blir imidlertid fortløpende oppdatert i henhold til gjeldende versjon, når artens status oppdateres.

Remove ads

IUCN rødlistekategorier og kriterier

Gjeldende rødlistekriterier

De ulike kriteriene (A–E) er utviklet gjennom en omfattende gjennomgang med mål om å identifisere risikofaktorer på tvers av et bredt spekter av organismer og deres varierte livshistorier. De kvantitative verdiene som presenteres i de ulike kriteriene knyttet til truede kategorier, er utviklet gjennom bred konsultasjon og satt på nivåer som generelt anses som passende, selv om det ikke finnes noen formell begrunnelse for verdiene. Nivåene for de ulike kriteriene innen hver kategori ble fastsatt uavhengig, men med utgangspunkt i en felles standard. Det ble søkt bred konsistens mellom dem.[7]

Under følger et sammendrag på norsk av de fem kriteriene (A–E) som brukes i den internasjonale rødlista versjon 3.1 for å vurdere om et takson tilhører en trusselkategori (kritisk truet, sterkt truet eller sårbar) på IUCNs Rødliste.[8] Hvert av kriteriene kan ha én eller flere delkriterier som påvirker kategoriseringen:[8][7]

  • A: Populasjonsreduksjon – En dokumentert, estimert, projisert eller antatt nedgang i antall individer over en bestemt tidsperiode.
  • B: Begrenset geografisk utbredelse – Arten har en liten utbredelse eller lever i få lokaliteter, og er utsatt for alvorlige trusler.
  • C: Liten populasjonsstørrelse og nedgang – Antall individer er lavt, og populasjonen viser tegn til fortsatt reduksjon.
  • D: Svært liten eller begrenset populasjon – Arten har ekstremt få individer eller lever i svært få områder.
  • E: Kvantitativ analyse – Modellbaserte risikoanalyser som viser høy sannsynlighet for utdøing i nær fremtid.

Gjeldende rødlistekategorier

Versjon 3.1 IUCN (2001) av rødlista ble introdusert fra 2001 og overtok etter versjon 2.3.[7] Rødlisting har flere kategorier, men selve trusselkategoriene omhandler kun de tre statusene kritisk truet, sterkt truet og sårbar.[8]

  • EX = Utryddet (Extinct).
    Arten har opphørt å eksistere.
  • EW = Utryddet i vill tilstand (Extinct in the wild)
    Brukes om arter som er antatt å være utryddet i vill tilstand, men som fortsatt overlever i fangenskap.
  • CR = Kritisk truet (Critically Endangered)
    Arter som er direkte truet og som har 50 % risiko for å dø ut fra 10 til 100 år fram i tid.
  • EN = Sterkt truet (Endangered)
    Arter som har høy risiko for å dø ut, nærmere bestemt 20 % risiko for å dø ut fra 20 til 100 år fram i tid.
  • VU = Sårbar (Vulnerable)
    Arter som er truet og har 10 % risiko for å dø ut innen 100 år.
  • NT = Nær truet (Near Threatened)
    Hensynskrevende arter som ikke tilhører trusselkategoriene, men som på grunn av tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. I Norge har disse artene 5 % sannsynlighet for å dø ut innen 100 år.
  • LC = Livskraftig (Least concern)
    Dette er arter som ikke er direkte truet.
  • DD = Mangelfullt datagrunnlag (Data deficient)
    I denne kategorien havner arter som mangler nødvendig informasjon til å vurdere trusselbildet. Som oftest er dette arter som allikevel ville havnet på rødlista, dersom kunnskapen om dem var tilstrekkelig.
  • NE = Ikke evaluert (Not evaluated).
    Arten har av ukjente årsaker ikke blitt evaluert/vurdert. Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel at arten er relativt nyoppdaget og derfor mangler anerkjennelse som egen art av IUCN eller den er utdødd for så lenge siden at den ikke er interessant å kategorisere.

Tidligere rødlistekategorier

Versjon 2.3 IUCN (1994) er en tidligere versjon av IUCNs rødliste og kan fortsatt være i bruk på endel arter. Denne versjonen var i aktiv bruk fra 1994 og fram til gjeldende versjon overtok fra 2001.[7] Arter som fortsatt er klassifisert i henhold til denne versjonen blir fortløpende oppdatert i henhold til gjeldende versjon når de revideres.[7]

  • EX = Utryddet (Extinct).
    Arten har opphørt å eksistere.
  • EW = Utryddet i vill tilstand (Extinct in the wild)
    Brukes om arter som er antatt å være utryddet i vill tilstand, men som fortsatt overlever i fangenskap.
  • CR = Kritisk truet (Critically Endangered)
    Arter som er direkte truet og som har 50 % risiko for å dø ut fra 10 til 100 år fram i tid.
  • EN = Sterkt truet (Endangered)
    Arter som har høy risiko for utdøing, nærmere bestemt 20 % risiko for å dø ut fra 20 til 100 år fram i tid.
  • VU = Sårbar (Vulnerable)
    Arter som er truet og har 10 % risiko for å dø ut innen 100 år.
  • LR = Lav risiko (Lower risk)
    Denne kategorien omfatter arter som har et lavere risikogrunnlag. Kategorien brukes alltid sammen med en av tre underkategorier:
    • LR/cd = Trenger bevaringsvern (Lower risk/Conservation Dependent)
      Dette er arter som i seg selv ikke kvalifiserer som sårbare, men trenger spesielt bevaringsvern, enten som arts- eller habitatvern, for å klare seg.
    • LR/nt = Nær truet (Lower risk/Near Threatened)
      Dette er arter som i seg selv ikke trenger bevaringsvern, men som er nær ved å bli kategorisert som sårar (VU).
    • LR/lc = Livskraftig (Lower risk/Least Concern)
      Dette er arter som ikke trenger verken bevaringsvern eller kan kategoriseres som sårbar (VU).
  • LC = Livskraftig (Least concern)
    Dette er arter som ikke er direkte truet.
  • DD = Data utilstrekkelig (Data deficient)
    I denne kategorien havner arter som mangler nødvendig informasjon til å vurdere trusselbildet. Som oftest er dette arter som allikevel ville havnet på rødlista, dersom kunnskapen om dem var tilstrekkelig.
  • NE = Ikke evaluert (Not evaluated).
    Arten har av ukjente årsaker ikke blitt evaluert/vurdert. Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel at arten er relativt nyoppdaget og derfor mangler anerkjennelse som egen art av IUCN eller den er utdød for så lenge siden at den ikke er interessant å kategorisere.
Remove ads

Årsaker til utryddelse

Utryddelse oppstår når det siste individet av en art dør ut, slik at den ikke lenger finnes på kloden vår. Årsakene til utryddelse kan deles inn som naturlig utryddelse, menneskeskapt utryddelse og masseutryddelse. Når arter forsvinner kan det påvirke økosystemene på kloden vår, og siden hver art har sin rolle i disse, kan balansen forstyrres om eller når en art forsvinner. Mer enn 99 prosent av alle organismer som har levd på kloden vår er alt utryddet.[9] Mellom 75 og 90 prosent av disse har forsvunnet i masseutryddelser.[9] Når nye arter oppstår, for å passe inn i økologiske nisjer i konstant endring, dør gamle arter ut (i en naturlig prosess).[9]

Naturlig utryddelse er en del av evolusjonsutviklingen. Arter dør ut fordi de ikke klarer å tilpasse seg endringer i miljøet, matmangel eller konkurranse fra andre arter. Menneskeskapt utryddelse er når arter dør ut som følge av menneskelig påvirkning — som jakt, forurensning, tap av leveområder og menneskeskapte klimaendringer. Både geirfugl (Pinguinus impennis), dronte (Raphus cucullatus) og pungulv (Thylacinus cynocephalus) er eksempler på dette. Massutryddelse er når enorme mengder av arter dør ut i løpet av kort tid. Den mest kjente er den som tok knekken på dinosaurene (Dinosauria) for omkring 66 millioner år siden.[9] Kloden vår har gjennomgått (minst) fem slike masseutryddelser,[9] og noen hevder vi er godt igang med den sjette masseutryddelsen.[10]

Arter på rødlista har ofte negativ bestandsutvikling, med ulike underliggende årsaker. I de fleste tilfeller skyldes det tap eller fragmentering av habitatet, for eksempel gjennom å hindre migrasjon, redusere genetisk variasjon, øke sårbarhet for sykdom, avskoging eller at landområder tas i bruk til andre formål, eksempelvis som nye jordbruksarealer eller boligformål.[11] I tillegg til forurensning og klimaendringer er også introduksjon av fremmede arter en betydelige trussel for eksistensgrunnlaget. Generell overbeskatning av arter som utnyttes kommersielt like så.[7]

Remove ads

Se også

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads