Norsk rødliste for arter

liste over truede arter i Norge, inkludert på Svalbard From Wikipedia, the free encyclopedia

Norsk rødliste for arter
Remove ads

Norsk rødliste for arter er en nasjonal oversikt over arter som er vurdert å ha en risiko for å dø ut i Norge. Alle land som er tilsluttet Verdens naturvernunion (International Union for Conservation of Nature and Natural ResourcesIUCN) skal ha en slik liste, men innholdet vil være individuelt for hvert enkelt land. I Norge er Artsdatabanken ansvarlig for rødlistingen, som også omhandler Norsk rødliste for naturtyper.

Kjappe fakta Stær (eksempel), Rike ...

Gjeldende rødliste i Norge er Norsk rødliste for arter 2021, publisert av Artsdatabanken 24. november 2021.[4] Nasjonale rødlister må ikke forveksles med IUCNs rødliste (også kalt internasjonal rødliste), siden status for listene kan variere innenfor samme art, selv om de samme kategorier og kriterier ligger til grunn for begge.

Remove ads

Den norske rødlista

Den første norske rødlista for arter kom i 1984 og inneholdt lister over virveldyr og karplanter.[5] Deretter ble det utgitt reviderte rødlister i 1988, 1992 (revidert for fugler og pattedyr i 1996) og 1999,[5] før Artsdatabanken overtok ansvaret fra 2005 og utga sin første rødliste i 2006.[6] Denne er siden revidert i 2010, 2015 og 2021 (nåværende rødliste).[6] Det er forventet at en ny revidert versjon av nasjonal rødliste blir publisert i 2027.

Nasjonal rødliste skiller mellom arter som lever i fastlands-Norge og på Svalbard. Fjellrev (Vulpes lagopus) er et eksempel en art som finnes begge steder, men har ulik kategorisering. Den er sterkt truet i fastlands-Norge,[7] men livskraftig på Svalbard[8] og i global sammenheng.[9]

Rødlisting og fredning er to forskjellige ting. Fredning av dyr og planter er opp til våre lovgivende myndigheter å iverksette.[6] Rødlista er derimot et grunnleggende verktøy myndighetene kan benytte og forholde seg til, når tiltak for truede arter skal treffes.

Det er IUCN som har utarbeidet kategorier og kriterier for rødlisting. I den nye nasjonale rødlista for arter har nye kategorier blitt innført for å passe til de internasjonale kriteriene.

Norsk rødliste for arter forventes å bli revidert hvert femte år. Listen omfatter Fastlands-Norge, norsk økonomisk sone og fiskevernsonen ved Svalbard. Lista fra 2021 inneholder 34 167 arter,[3] noe som utgjør cirka 21,0 % av de cirka 18 500 vurderte norske artene. Det er utarbeida en egen rødliste for fugler og pattedyr på Svalbard, som altså kommer i tillegg. En vet at det finnes mer enn 40 000 arter i Norge, men det korrekte antallet kan være nærmere 60 000. Dermed er mørketallene store, og det er mange arter man har for liten kunnskap om til å kunne vurdere.

Vurderingene som presenteres i Norsk rødliste for arter 2021 er utført av 95 eksperter fordelt på 19 ekspertkomitéer. Komitéene er oppnevnt av Artsdatabanken og er i hovedsak satt sammen av personer som arbeider ved norske naturhistoriske museer, universiteter og forskningsinstitusjoner.[10]

Remove ads

Gjeldende kategorier og kriterier

Kategoriene og kriteriene som brukes for Norge er per 2022 i samsvar med IUCNs kategori og kriterieversjon 3.1, gjeldende fra 2001 og nasjonale tilpasninger i Norsk rødliste for arter 2021.[4][11]

Gjeldende rødlistekriterier

De ulike kriteriene (A–E) er utviklet gjennom en omfattende gjennomgang med mål om å identifisere risikofaktorer på tvers av et bredt spekter av organismer og deres varierte livshistorier. De kvantitative verdiene som presenteres i de ulike kriteriene knyttet til truede kategorier, er utviklet gjennom bred konsultasjon og satt på nivåer som generelt anses som passende, selv om det ikke finnes noen formell begrunnelse for verdiene. Nivåene for de ulike kriteriene innen hver kategori ble fastsatt uavhengig, men med utgangspunkt i en felles standard. Det ble søkt bred konsistens mellom dem.[12]

Under følger et sammendrag på norsk av de fem kriteriene (A–E) som brukes i den internasjonale rødlista versjon 3.1 for å vurdere om et takson tilhører en trusselkategori (kritisk truet, sterkt truet eller sårbar) på IUCNs Rødliste.[13] Hvert av kriteriene kan ha én eller flere delkriterier som påvirker kategoriseringen:[13][12]

  • A: Populasjonsreduksjon – En dokumentert, estimert, projisert eller antatt nedgang i antall individer over en bestemt tidsperiode.
  • B: Begrenset geografisk utbredelse – Arten har en liten utbredelse eller lever i få lokaliteter, og er utsatt for alvorlige trusler.
  • C: Liten populasjonsstørrelse og nedgang – Antall individer er lavt, og populasjonen viser tegn til fortsatt reduksjon.
  • D: Svært liten eller begrenset populasjon – Arten har ekstremt få individer eller lever i svært få områder.
  • E: Kvantitativ analyse – Modellbaserte risikoanalyser som viser høy sannsynlighet for utdøing i nær fremtid.

Gjeldende rødlistekategorier

Det er verd å merke seg, at kun tre av kategoriene er egentlige trusselkategorier.[12] Dette gjelder kategoriene kritisk truet, sterkt truet og sårbar.[12]

  • RE = regionalt utdødd (Regionally Extinct)
    Arter som er utdødd som reproduserende i landet. Ifølge IUCN skal denne kategorien kun benyttes når det ikke er spor av tvil om at arten er utryddet i landet. I tillegg skal arten ha reprodusert i Norge de siste 200 årene.
  • CR = kritisk truet (Critically Endangered)
    Arter som har ekstremt høy risiko for å dø ut
  • EN = sterkt truet (Endangered)
    Arter som har svært høy risiko for å dø ut
  • VU = sårbar (Vulnerable)
    Arter som har høy risiko for å dø ut.
  • NT = nær truet (Near Threatened)
    En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid.
  • LC = livskraftig (Least Concern)
    En art tilhører kategorien livskraftig når den ikke oppfyller noen av kriteriene for kategoriene CR, EN, VU eller NT, og ikke er satt til kategoriene DD, NA eller NE.
  • DD = datamangel (Data Deficient)
    En art settes til kategori datamangel når usikkerhet om artens korrekte kategoriplassering er svært stor, og klart inkluderer hele spekteret av mulige kategorier fra og med CR til og med LC.
  • NA = ikke egnet (Not Applicable)
    Er en kategori som omfatter arter som ikke skal bedømmes på nasjonalt nivå. Dette gjelder i hovedsak fremmede arter (arter kommet til Norge ved hjelp av mennesker eller menneskelig aktivitet etter år 1800), eller tilfeldige gjester.
  • NE = ikke vurdert (Not Evaluated)
    En kategori som benyttes for arter eller først og fremst for hele slekter eller andre taksonomiske grupper med dårlig utredet taksonomi, svært dårlig kunnskapsgrunnlag eller mangel på tilgjengelig kompetanse for å kunne gjøre vurderinger.
Remove ads

Gamle kategorier og kriterier

Kategoriene på den gamle norske rødlista var utrydda (Ex), trua (E), sårbar (V), sjelden (R), hensynskrevende (DC) og bør overvåkes (DM). Den største forandringa i den nye rødlista er at den i større grad tar for seg hvor trua artene er. Kategorien sjelden, som omfatta arter som hadde små eller svært spredte populasjoner, har dermed gått ut, og det har blitt flere kategorier for trua arter i stedet.

Lignende artslister

Norsk rødliste for naturtyper

Norsk rødliste for naturtyper) 2018 viser hvilke naturtype som har risiko for å gå tapt fra Norge. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter.

Norsk fremmedartsliste

Norsk fremmedartsliste (før: norsk svarteliste) er en oversikt over fremmede arter i Norge, med økologiske risikovurderinger for et utvalg av artene. Norsk svarteliste utkom første gang i 2007, utgitt av Artsdatabanken, og utarbeidet i samarbeid med vitenskapelige eksperter.

Remove ads

Se også

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads