Natur og Ungdom
norsk organisasjon for ungdom som arbeider for miljøvern stiftet i 1967 From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Natur og Ungdom (NU) er en norsk ungdomsorganisasjon som ble stiftet 18. november 1967 for å arbeide for miljøvern.[5] NU er ungdomsorganisasjonen til Norges Naturvernforbund og er partipolitisk uavhengig.[6]
Stiftelsen i 1967 var et resultat av at Norges feltbiologiske ungdomsforening og Oslo katedralskoles naturvernforening ble enige om å gå sammen i én organisasjon.[5]
Organisasjonen har (per 2020) over 9000 medlemmer, fordelt på over 60 lokallag som jobber med lokale miljøsaker. Viktige politiske saker for organisasjonen per 2023 er Fosen-saken, stans av oljeutvinning, bevaring av Lågendeltaet, kollektivtrafikk, jernbane, naturmangfold og sjødeponi.[7] NUs arbeidsmetoder omfatter blant annet aksjoner, pressevirksomhet, lobbyisme og sivil ulydighet.
Siden oppstarten har organisasjonen blant annet markert seg med motstand mot atomkraftverk, norsk EU-medlemskap og bygging av gasskraftverk uten rensing.[8] Organisasjonen har forsøkt å bli spesielt synlig i kampen mot oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja, og jobber aktivt for bygging av ny fornybar energi og miljøvennlig industri.[9]
Remove ads
Sentralstyret
Natur og Ungdoms sentralstyre består av 15 personer valgt av landsmøtet, som har ansvaret for å gjennomføre arbeidsprogram og organisasjonsprogram slik det er vedtatt av landsmøtet.[10] Sentralstyret er organisert i faggrupper som jobber med de ulike miljøpolitiske sakene landsmøtet velger å prioritere. I 2024 er disse sakene omstilling, natur og hav. En stor del av sentralstyrets arbeid handler om å legge til rette for lokal aktivitet i lokallag og fylkeslag, som jobber med lokale miljøsaker.
Sentralstyrets leder og to nestledere utgjør arbeidsutvalget,[11]
Remove ads
Merkesaker
Oljeutvinning
Ved starten av oljealderen var det utslipp til sjø som fikk mye av organisasjonens oppmerksomhet, men etterhvert har man konsentrert seg om et bredere klimaperspektiv.
Kamp for å hindre åpning av nye havområder har lenge vært sentralt, og siden 2000 har det dreid seg om opprettelsen av såkalte Petroleumsfrie områder (PFO) spesielt i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja og i Barentshavet.
Vindkraft
Med utgangspunkt i at verden trenger mer fornybar energi for å kutte utslippene av klimagasser, stiller Natur og Ungdom seg positivt til vindkraft, men ved visse forbehold, blant annet mener man det er viktig å vurdere behovet for fornybar energi opp mot eventuelle naturinngrep ny energiproduksjon vil føre med seg.
Organisasjonen avgir høringsuttalelser til energimyndighetene, hvor den redegjør for sine vurderinger av konflikter omkring vindparker. Dette resulterer i en tilrådning om å si ja eller nei til et omsøkt prosjekt.[12][13]
Gasskraft
Bygging av gasskraftverk har vært en omstridt politisk sak i Norge. Natur og Ungdom går inn for bygging av gasskraftverk med CO2-håndtering.[14] Store deler av den internasjonale miljøbevegelsen har vært imot rensing av gasskraft. Det vises ofte til manglende garantier for lagringssikkerheen, og at CO2-håndtering kan bidra til å forlenge levealderen for fossile brensler.[15]
Natur og Ungdom på sin side viser ofte til at store eksisterende fossile kraftverk, gjør rensing av store punktutslipp er viktig på mellomlang sikt. Slik kan utslippene reduseres mens man gradvis utvikler teknologi og infrastruktur for etablering av fornybar energi.[16][17]
Atomkraft
Selv om atomkraft har blitt trukket fram som en utslippsfri energikilde som kan bidra til å løse klimaproblemet, går NU imot bygging av slike energikilder i Norge. Ifølge organisasjonen er det umulig å garantere for sikker lagring av radioaktivt avfall i flere tusen år. I tillegg kommer risikoen for ulykker.[18][19]
NU har etablert et eget samarbeid med ungdomsmiljøorganisasjonenene Priroda i Molodezh (PiM) i Murmansk og Aetas i Arkhangelsk i Russland.[20] Organisasjonene har lenge samarbeidet om atomkraft-arbeid, men har siden slutten av 2000-årene også begynt å samarbeide om andre miljøpolitiske saker.[21]
Fosen-saken
Natur og Ungdom har sammen med NSR-Nourat arrangert store sivilt ulydige aksjoner i sammenheng med Fosen-dommen som falt i Høyesterett den 11. oktober 2021. 500 dager etter at dommen falt, 23. februar 2023, gikk flere aksjonister fra organisasjonene sammen inn i Olje- og Energidepartementets lobby og satte seg ned, det endte med at 13 aksjonister ble arrestert natt til 27. februar 2023. Aksjonene fortsatte da utenfor sammen med flere hundre andre aksjonister, blant dem Greta Thunberg og Ella Marie Hætta Isaksen. Aksjonene tok slitt den 3. mars da aksjonistene satte seg i en stille demonstrasjon foran slottet under kongen i statsråd.
Det ble nye aksjoner den 2. juni 2023, som var den 599. dagen med aksjoner. Da blokkerte aksjonistene statsministerens kontor frem til 3. juni 2023.[22]
Remove ads
Miljøpolitisk plattform
Miljøpolitisk plattform er et dokument som blir vedtatt på Natur og Ungdoms landsmøte. I tillegg til å ta stilling til en rekke konkrete miljøpolitiske saker, gir plattformen uttrykk for NUs grunnsyn og samfunnsvisjoner.[23]
Ideologisk tilknytning
Paragraf 2.2. i Natur og Ungdoms vedtekter lyder slik (per 2023):
Natur og Ungdom er en religiøst og partipolitisk uavhengig organisasjon.[24]
Vinteren 2009 bestemte Natur og Ungdoms landsstyre seg for å melde organisasjonen ut av Norges sosiale forum, som arrangerer Globaliseringskonferansen. Bakgrunnen for utmeldelsen var et ønske om ikke å knytte seg til en spesifikk side i norsk politikk.[25]
Medlemsblad
Natur og Ungdom utgir miljømagasinet Putsj, som er et nettmagasin, en podcast og et papirmagasin med flere utgaver i året. Putsj skriver om aktivisme, miljøvern og kultur, og hadde ved utgangen av 2011 et opplag på 10 000[26]
Ledere
Natur og Ungdoms leder velges på landsmøtet for en periode på ett år, etter innstilling fra valgkomitéen. Natur og Ungdoms leder er leder for både sentralstyret og landsstyret.[27]
Heidi Sørensen
(1993–1994)
Einar Håndlykken
(1999–2000)
Ingeborg Gjærum
(2008–2009)
Ola Skaalvik Elvevold
(2010–2011)
Silje Ask Lundberg
(2012–2013)
Gina Gylver
(2022–2024)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Remove ads
Utmerkelser
Sammen med Greta Thunberg mottok Natur og Ungdom Fritt Ords Pris i 2019.[30] Thunberg donerte sin del av prispengene (250 000 kr) som støtte til klimasøksmålet Greenpeace og Natur og ungdom har fremmet mot den norske stat vedrørende oljeutvinning i Arktis.[31]
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads