Natural Color System

Natural Colour System (NCS) er et internasjonalt system for å spesifisere, kommunisere og kontrollere farge innenfor arkitektur, design, markedsføring, produksjon, utdannelse og forskning.

NCS 2050 Standard-fargene, ordnet etter farge/kulørtone som gjør det enkelt å identifisere NCS-kode.

Forklaring av svarthet + hvithet + kulør

Fargesirkelen, fargelære, NCS, fargeforståelse, fargestudie, fargekurs, fargekunnskap, fargeplanlegging

Norwegian Colour Senter er den norske filialen som fører NCS.

NCS brukes også som betegnelse for de produkter som illustrerer systemet og er selskapsnavn for de virksomheter som markedsfører disse produkter.^[1][2]

NCS er det eneste^{[trenger referanse]} fargesystemet som beskriver farger nøyaktig slik et menneskelig øye ser dem. Det finnes uendelig mange farger, og alle kan bli identifisert og kodet innenfor NCS-systemet. I Norge brukes systemet blant annet på malingfabrikantenes fargekart.^[3]

Elementærfarger: hvit, svart, gul, rød, blå, grønn. NCS, Natural Color System, Norwegian Colour

Fargesystemet NCS

Historikk

Fargesystemet NCS bygger på forskning utført av den tyske fysiologen Ewald Hering. Den første svenske versjonen av fargesystemet ble presentert av fysiker Tryggve Johansson. Dagens versjon er utviklet av de svenske forskere Anders Hård, Lars Sivik og Gunnar Tonnquist, som for dette arbeidet har blitt belønnet med den internasjonale fargeorganisasjonen AICs «Judd Award».

I 1995 ble det forbudt^[hvor?] å tilsette blyholdige pigmenter i maling, fordi dette grunnstoffet er svært giftig. Som følge av forbudet reviderte foretaket NCS sitt utvalg av fargekoder, og for å vise at det dreide seg om en farge i det reviderte kodesettet, fikk de reviderte kodene angivelsen «S-» foran selve fargekoden. Bokstaven «S» står for Second edition, det vil si «utgave nummer to» eller «versjon nummer to».^[4]

Utbredelse

NCS Natural Colour System er det mest brukte systemet for fargebeskrivelse i Europa.^[4] Systemet ble første gang norsk standard i 1984^{[trenger referanse]}, og har^[når?] standardiseringskoden NS-SS 19102:2004.

Systemets oppbygning

Systemet er basert på de fire elementærfargene gult (Y), rødt (R), blått (B) og grønt (G), samt hvitt (W) og svart (S).^[2] Ingen elementærfarge har visuell likhet med noen annen elementærfarge. Alle andre farger kan beskrives gjennom sine elementærfargeegenskaper, altså sin likhet med opp til fire elementærfarger. Ingen farge kan ha både grønnhet og rødhet eller både gulhet og blåhet. Hver tenkbare overflatefarge kan beskrives med hjelp av NCS.

Eksempel på koding av farge

Enhver NCS-kode består av to ledd.^[5] Dette kan forklares ved å ta utgangspunkt i NCS-koden 2335-Y28R:

• Første ledd – 2235 – angir nyansen, altså den relative likheten til elementærfargene svar og hvit. Nyansen kan også vises som et punkt i NCS fargetriangel. De to første sifrene (23) angir svartheten og de følgende to (35) angir kulørheten. Ettersom svarthet + hvithet + kulørtone = 100% kan man enkelt se at hvitheten i dette tilfellet er 42.
• Kodens andre ledd – Y28R – angir kulørtone, altså den relative likheten til to av de fire kulørte elementærfargene. Y28R betyr gul med 28 % rødhet. Kulørtonen kan vises som et punkt i NCS-fargesirkelen.

NCS Atlas og fargeprøver

Som en illustrasjon til NCS-systemet finnes NCS fargeatlas. I sin seneste versjon inneholder over 2000 fargeprøver som med visse unntak viser hvert tiende steg i svarthet, hvithet, kulørtone og kulørtoner. Fargeprøvenes koder angir hvilken farge de har under standardiserte belysnings- og betraktnings forhold. Fargeatlaset er standardisert sammen med spesifikasjoner om prøvenes produksjonstoleranse. En S foran fargekoden betyr at det er en standardisert NCS-kode.

Det er Norwegian Colour Senter som representerer NCS-systemet i Norge.^{[trenger referanse]}

NCS er også nasjonal standard i Sverige, Spania, Sør-Afrika og USA.^{[trenger referanse]}