Nervus vagus

Nervus vagus (oversatt: «den vidvankende nerve») er synonym med den tiende hjernenerven og kalles også «vagusnerven», «innvollsnerven» og «den vidvankende nerve». Vagusnerven følger de store blodårene i halsen, går gjennom brysthulen og til innvollsorganene.

Nerve: Nervus vagus
Oversikt over øvre del av nervus glossopharyngeus, nervus vagus og nervus accessorius.
Forløp og distribusjon av nervus glossopharyngeus, nervus vagus og nervus accessorius.
Latinsk navn	Nervus vagus
Gray's	emne #205 910
Innerverer	Levator veli palatini, Salpingopharyngeus, Palatoglossus, Palatopharyngeus, Superior pharyngeal constrictor, Middle pharyngeal constrictor, Inferior pharyngeal constrictor
Fra
Til
MeSH	A08.800.800.120.900
Dorlands/Elsevier	{{{DorlandsPre}}}/{{{DorlandsSuf}}}

Vagusnerven leder motoriske impulser til luftveier, hjerte, svelg, spiserør, magesekk og størstedelen av tarmen og sensoriske impulser fra de samme organene og fra deler av det ytre øre, sekretoriske impulser til kjertlene i luftveier og fordøyelseskanal, samt smaksimpulser fra strupelokket. Irritasjon av nervus vagus utløser reflekser som brekning, hoste, forandring av bevegelse og sekresjon i fordøyelses- og respirasjonsveier, av blodtrykk og hjerteaksjon. Vagusfibrene til innvollsorganene utgjør størsteparten av den parasympatiske del av det autonome nervesystem^[1].