Nevrolingvistisk programmering

Nevrolingvistisk programmering (NLP), fra engelsk Neuro-linguistic programming, er en pseudovitenskapelig metode innen kommunikasjon, personlig utvikling og psykoterapi, utviklet av Richard Bandler og John Grinder på 1970-tallet i California. Bandler og Grinder hevdet at det finnes en sammenheng mellom nevrologiske prosesser ('nevro'), språk ('lingvistisk') og atferdsmønstre som er lært gjennom erfaring («programmering»). Ifølge dem kan NLP endre disse mønstrene og bidra til å nå spesifikke mål i livet.^[1][2]

NLP baserer seg på en hypotese om at vellykkede atferdsmønstre har en direkte kobling til personlige erfaringer, spesielt til tankemønstre. Metoden blir ofte omtalt som en alternativ behandlingsform, og påstås å øke selvbevissthet og evnen til mer effektiv kommunikasjon ved å endre personlige tanke- og følelsesmønstre.

Imidlertid har NLP fått liten aksept i akademiske miljøer innen psykologi og lingvistikk. Systematiske gjennomganger av tilgjengelig vitenskapelig forskning stiller spørsmål ved metodens grunnprinsipper^[3][4] og viser at den ikke gir de lovede resultatene.^[5][6] Kritikken er også rettet mot metodens navn,^[7] dens grunnleggende idéer og terminologien som brukes.^[8][9] NLP blir ofte nevnt som et eksempel på pseudovitenskap i undervisning om vitenskapsteori på universitetsnivå.^[10][11][12] Forskning på kvakksalveri innen psykisk helse, som Norcross et al. (2006), antyder at NLP sannsynligvis er ineffektiv i behandling av atferdsproblemer.^[13]

NLP-utdanning og trening

Metoden vektlegger praksis og trening. I Norge finnes det flere NLP-skoler, samt enkelte uavhengige treningsgrupper.

For å bli sertifisert som NLP-Practitioner, må man fullføre en utdanning hos en NLP-trener eller Master Trainer. Disse skolene kan ha trenere fra ulike sertifiseringsorganisasjoner, som stiller krav til innholdet i kursene for NLP-Practitioner, NLP Master-Practitioner og NLP-trener. Hensikten er å opprettholde en relativt ensartet standard blant alle som praktiserer NLP.

Historie

Richard Bandler, en av NLP-metodens grunnleggere, på et seminar i London 2007

I NLPs tidlige utvikling, rundt 1975, begynte Richard Bandler og lingvisten John Grinder å lage modeller basert på teoriene og metodene til psykiaterne Fritz Perls, Virginia Satir og Milton Erickson. De utga også de første sentrale verkene innen NLP. «Modellering» er et kjerneelement i NLP, der man observerer og imiterer vellykket atferd. Dette regnes som grunnlaget for mange av NLP-teknikkene, sammen med «20 grunnforutsetninger» som danner den etiske rammen.

Siden starten har NLP utviklet seg med flere tilnærminger, som "tidslinjearbeid" på 1980-tallet, og har blitt populær innenfor coaching og personlig utvikling. Tilnærmingen kalt «Tidslinjearbeid» ble skapt av Steve Andreas og Connirea Andreas i Boulder, Colorado, og av Robert Dilts, som er en sentral skikkelse i NLP-bevegelsen. Dilts har skrevet flere bøker, blant annet om overbevisninger og hvordan han mener disse påvirker oss. Hans verk inkluderer Changing Beliefs with NLP, Beliefs: Pathway to Health and Well-Being, og Sleight of Mouth fra 1999, som fokuserer på språkets rolle.

NLP har etter hvert utviklet seg i så mange retninger at det er vanskelig å gi en presis beskrivelse av teknikken.^[14] Mangelen på vitenskapelig belegg for NLPs prinsipper og påståtte effektivitet har ført til at det akademiske miljøet i stor grad ser på NLP som en pseudovitenskap.^[15]