Non-fungible token

Non-fungible token (NFT) er et unikt digitalt kjennetegn i en blokkjede som brukes for å vise hvem som eier det kjennetegnet er knyttet mot og at det er ekte. Et NFT kan ikke kopieres, erstattes eller deles i mindre deler. ^[1][2] NFT-er kan knyttes til lett reproduserbare elementer som bilder, videoer, lyd og andre typer digitale filer som unike elementer (analogt med et ekthetsgarantisertifikat), og bruke blokkjedeteknologi for å gi NFT-en offentlig bevis på eierskap.

Eksempler på digital kunst brukt som NFT-er. NFT-en beviser at du eier kunstverket samtidig som kunstverket er tilgjengelig f.eks. for Wikipedia.

Kopier av kunstverket eller fila som NFT-en beviser eierskapet til kan kopieres og deles som en hvilken som helst fil, NFT-en er som et digital skjøte. Forskjellen mellom en NFT og en kryptovaluta, som Bitcoin, er at en NFT er ikke "utbyttbar", to NFT-er er aldri like.

NFT-er kan kjøpes og selges, tilsvarende kjøp og salg av kunstverk, men eierskap gjennom en NFT trenger ikke bety at alle rettighetene til verket følger NFT-en. ^[3] Hver transaksjon av en NFT bokføres i en "distributed ledger" (DLT) som er et slags spredt bokføringssystem.

Historie

Det første NFT-prosjektet var i 2015 på Ethereum blokkjede, og det har siden vokst til å bli en betydelig sektor av vestlig kunstindustri.

Digital kunst er utført og solgt siden 1960-tallet, men det er først etter 2015 at man ved bruk av blokkjedeteknologi kan garantere at kunstverket er en original som skiller seg fra kopiene.^[4][5]

I 2017 kom blokkjedespillet CryptoKitiies på Ethereum, og populariserte ERC-721 som standard for NFT-er.^[6] Fram mot 2021 vokste markedet veldig og en markedsplass for NFT-er omsatte for 1,4 milliarder dollar dette året.^[7]

Året etter, i 2022, nærmest kollapset markedet og falt med rundt 90%. I 2023 ble 79% av alle NFT-er lagt ut for salg ikke solgt, og mindre enn 1% av de som ble solgt var verd mer enn 6000 dollar. ^[8] En analyse viste at opprettelsen av 195699 NFT-er uten eiere krevde 27789258 kWh med energi, som tilsvarte et karbonavtrykk tilsvarende 2048 hus.^[8]

Kritikk

NFTs har pådratt seg kritikk med hensyn til høye energikostnader og karbonutslipp knyttet til validering av blokkjede-transaksjoner, samt hyppig bruk i bondefangeri i sine salgsfremstøt.^[9][10] Ytterligere kritikk utfordrer nytten av å etablere bevis på eierskap i et uregulert marked basert på digitale filer som er enkle å kopiere.^[11]

Energien som kreves for å opprette NFT-er , samt energien som kreves for å vedlikeholde blokkjeden, bidrar til økt karbonutslipp.^[12]