Norddal

Norddal var en kommune på indre Sunnmøre i Møre og Romsdal som ble slått sammen med Stordal til Fjord kommune 1. januar 2020. Den grenset i nordvest til Stordal, i nord og øst til Rauma, i sørøst til Skjåk, og i sør og vest til Stranda. I tillegg til det tidligere kommunesenteret Sylte i Valldal lå også bygdene Norddal (Dalsbygda), Eidsdal, Fjørå og Tafjord i kommunen.

Se også: Norddal (bygd)

Norddal Tidligere norsk kommune
Land		Norge
Fylke		Møre og Romsdal
Innbyggernavn		Norddaling
Grunnlagt		1837
Avviklet		31. des. 2019
Adm. senter		Sylte i Valldal
Areal		943,51 kvadratkilometer[1]
Befolkning		1 652[2] (2016)
Bef.tetthet		1,75 innb./kvadratkilometer
Antall husholdninger		709
Høyeste topp		Puttegga (1999,2 moh.)
Norddal kommune 62°17′32″N 7°26′18″Ø
Norddal på Commons

Kommunen var en av de store jordbrukskommunene på Sunnmøre. I den tidligere kommunen dyrkes det i tillegg til korn både jordbær og aprikoser. Jordbærene finner man igjen i kommunevåpenet. Bygda Tafjord spesielt, er kjent for mildt klima og vill og vakker natur.

Navn

Norddal var tidligere en del av Dale skipreide som på det meste omfattet dagens Norddal, Stranda og Stordal kommuner. Den opprinnelig tingplassen i skipreidet var trolig gården Dale i Norddal (bygd). Fra 1600-tallet er «Norddal» brukt i de fleste offentlig dokumenter om sognet og prestegjeldet (Sunnylven med Geiranger ble fradelt i 1861), og om herredet. Opprinnelsen til navnet Norddal for hele området er likevel uklar. Bygdebokforfatteren Ivar Kleiva gjetter på at folk i Skjåk kan ha brukt navnet «Norddalene», men Furseth synes denne forklaringen ikke er tilfredsstillende.^[3]

Hans Strøm skriver i Søndmørs beskrivelse (1766, s.246):

«Det er vanskelig at sige, hvorfor dette Sogn egentlig kaldes Nordals Sogn, efterdi der hverken i Sognet eller Kaldet findes nogen Dal af saadant Navn. Rimeligt er det, at alle her i Sognet beliggende Dale tilforn have været indsluttede under eet Navn, og kaldte Nordalene, det er, de Nordlige Dale, til forskiel fra Dalene i Syndelven og Geranger som ligge længere hen mod Sønden; hvilken Gisning meget bestyrkes ved foranførte Opskrift eller Titel af hr. Claus Gaases Klage-Digt som mælder om Nordalens og Jørgenfjordens Sogner.»

NORDDALEN En Havbugt sig snor gjennem Søndmøre Land, Som man monne Storfjorden kalde, Den vinder sig lige til Tafjordens Strand, Hvor Fjældskrænter bratte nedfalde. Den sender en Arm rundt til Geiranger ind, Som Skrednak og Smaage mon favne, Den kysser saa sagtelig Kirkefjeldets Kind Og Syltevigs fyrkrandste Havne. Fra Valdal og Tafjord og Dalene to Det herlige Fjældvand den drikker. For Norddalens Folk, som paa Fjældskrænter boe, Sin Brisling til Gjengjæld den skikker. – Nils Astrup, 1901[4]

Utsikt over Norddalsfjorden, Selboskarbygda/Fjørå nærmest, Eidsdal og Linge i bakgrunnen.

Tusenårssted

Norddal kommunes tusenårssted er Sylte, kommunesenteret i Valldal. Området har også mange historiske minnesmerker.

Elver, fjorder, fjell og vatn

• Vikvatnet (regulert)
• Zakariasdammen/Sakrisvatnet (regulert)
• Norddalsfjorden og Tafjorden er en del av Storfjorden
• Deler av Sunnylvsfjorden ligger også innenfor kommunens grenser

Noen høye topper innenfor Norddal:

• Puttegga 1999,2 m - den høyeste i kommunen og i fylket
• Karitinden 1982 m
• Tordsnose 1975 m
• Høgstolen
• Trollkyrkja
• Torvløysa

Deler av Reinheimen nasjonalpark og utfartsområdet Tafjordfjellene ligger innenfor kommunegrensen.

Politikk

Kommunestyrevalget 2015

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Senterpartiet	51,4	+36,7	364		9	+6	4
Tverrpolitisk liste for Norddal	31,4	+14,6	222		5	+1	2
Arbeiderpartiet	10,6	–16,8	75		2	–4	1
Sosialistisk Venstreparti	6,6	+3,5	47		1	+1
Andre		–38,0				–8
Valgdeltakelse/Total	61,0 %		1 293		17		7
Ordfører: Arne Sandnes (Sp)				Varaordfører: Per Magnus Berdal (Sp)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Norddal kommune

Kjente norddalinger

Norddal kirke med Norddalsfjorden og Valldal i bakgrunnen.

• Marta Linge (1888–1980), bondekvinne, organisasjonskvinne, lokalpolitiker og skuespiller
• Martin Linge (1894–1941), offiser, motstandsleder og skuespiller
• Ivar Kleiva, (1903-1998), forfatter og folkeminnegransker
• Marta Schumann (1919–94), forfatter
• Almar Heggen (1933-2014), operasanger
• Inger Aufles (f. 1941), langrennsløper (olympisk mester)
• Erling Indreeide (f. 1945), lyriker
• Marianne Heske.^[5] (f. 1946), billedkunstner
• Arne Ruset (f. 1950), lege og forfatter