Norskamerikanere
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Norskamerikanere er statsborgere i USA av norsk opprinnelse.
Norsk emigrasjon til USA foregikk særlig mellom 1860 og 1920. Blant disse utvandrernes etterkommere finnes det fremdeles mange som betegner seg som nordmenn i Amerika.
Stadig færre norskamerikanere snakker norsk, og det finnes ikke lenger noen norskspråklig avis i USA. Det er mer enn 4,5 millioner norskamerikanere, og de lever overveiende i den øvre Midtvesten.
Remove ads
Utbredelse og flytting




Ved den amerikanske folketellingen i 2000 ble det registrert 4,5 millioner med deler av norske aner i Amerika.[1] Det store flertall av norskamerikanerne er etterkommere etter norske immigranter som kom til Amerika mellom 1860 og 1920 og som slo seg ned i midtvesten. I de siste to generasjonene har det vært betydelige folkeforflyttninger slik at bare fem av ti norskamerikanere nå finnes i midtvesten, men man anslår at nesten ni av ti norskamerikanere har bånd til midtvesten (det vil si at de selv eller at en eller begge foreldre er født der), men manglende muligheter og manglende jobber i midtvesten har ført til at mange norskamerikanere har flyttet sørover, vestover eller østover til andre deler av landet.
Etniske nordmenn og deres etterfølgere representerer 1,6 prosent av den totale amerikanske befolkning. Totalt sett utgjør skandinaver om lag fire prosent av befolkningen i USA, men dette tallet er mye høyere i øvre midtvesten (særlig Minnesota, vestlige Wisconsin, Nord- og Sør-Dakota, og nordlige Iowa), hvor skandinaver utgjør om lag 25 prosent av befolkningen. I sørstatene utgjør etniske nordmenn nær null prosent av folketallet.[2][3]
Norsk-amerikanere etter delstat
De ti delstatene med flest norskamerikanere er:
- Minnesota – 851 000
- Wisconsin – 456 000
- California – 436 000
- Washington – 368 000
- Nord-Dakota – 193 000
- Illinois – 179 000
- Iowa – 167 000
- Oregon – 147 000
- Texas – 119 000
- Sør-Dakota – 115 000
De ti delstatene med høyest prosentandel nordmenn er:
- Nord-Dakota – 33 % av delstatens hvite befolkning er av norsk opprinnelse
- Minnesota – 20 %
- Sør-Dakota – 17 %
- Montana – 12 %
- Wisconsin – 10 %
- Washington – 8 %
- Iowa – 6 %
- Alaska – 6 %
- Oregon – 5 %
- Wyoming – 5 %
Remove ads
Norsk språk
Bruken av norsk språk nådde en topp mellom 1900 og første verdenskrig, da over en million amerikanere snakket norsk som førstespråk og det utkom en rekke norskspråklige aviser i den øvre Midtvesten. I 1910 abonnerte mer enn 600 000 hjem på minst en norsk avis, og mer enn 3 000 lutherske kirker brukte norsk som eneste språk i gudstjenestene.
Idag[når?] er det kun 81 000 amerikanere som snakker norsk som hjemmespråk.[trenger referanse]
Flere lutherske college etablert av norskamerikanere, som St. Olaf College, Luther College og Pacific Lutheran University, tilbyr norsk i sine undergraduate-programmer. Store universiteter som University of Washington, University of Oregon og University of Wisconsin tilbyr også studier i norsk i rammen av sine studieprogrammer for germanske språk.
Remove ads
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads