Offentlig–privat samarbeid

Offentlig–privat samarbeid (OPS) er en ordning for å finansiere bygging av offentlige bygninger og veier.

For Oppland Psykiatriske Sykehus, se Reinsvoll sykehus.

Det svenske sykehuset Nya Karolinska Solna reises gjennom OPS

Norge

I Norge betyr OPS at staten over 20–30 år betaler private firmaer for å finansiere, bygge og vedlikeholde offentlige bygg eller veier. De private aktørene påtar seg den økonomiske risikoen. Hittil er tre veiprosjekter i Norge finansiert gjennom OPS: Europavei 39 Øysand–Thamshavn, Europavei 39 Lyngdal–Flekkefjord og Europavei 18 Grimstad–Kristiansand.^[1]

I en rapport fra 2007 kom Transportøkonomisk institutt med konklusjonen at OPS medfører at veier blir anlagt raskere, men ikke billigere.^[2]

Innenfor byggsektoren vil OPS normalt bety at en leverandør har ansvar for å finansiere, prosjektere, bygge og drifte et bygg i et avtalt antall år til en avtalt leiepris. Løsningen er brukt bla innenfor skolebygg. Ofte er det kommunen som stiller med tomt, og bygget vil tilfalle kommunen etter endt leieavtale. Et eksempel er Rykkinn skole i Bærum kommune. Konkurranseformen kan gi leverandøren incitament til å velge mer varige og driftssikre løsninger.

Andre land

OPS er vanlig i Øst-Europa, der det trengs mange nye motorveier, men det ikke finnes mye penger og det ikke er tillatt å ta opp statlige lån, da EU har en grense for statsgjeld.

I Sverige ble Arlandabanan som åpnet i 1999 finansiert gjennom OPS med en avtale om drift til 2040.^[3]

EU

Europakommisjonen har opprettet flere byråer som såkalte PPP (public-private partnership). Det gjelder for eksempel Innovative Medicines Initiative, Clean Sky og Shift2Rail JU ^[4][5][6]