Øst-Europa
region som utgjør den østlige delen av det europeiske kontinent From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Øst-Europa er er en underregion av det europeiske kontinentet som utgjør den østlige delen av Europa. Nøyaktig definisjon av grenser og områder for «Øst-Europa» og «østeuropeisk» har variert med hvilken sammenheng begrepene brukes i. Som et stort sett tvetydig begrep har det et bredt spekter av geopolitiske, geografiske, etniske, kulturelle og sosioøkonomiske konnotasjoner (begrepsinnhold). Dens østlige grense er markert av Uralfjellene, mens dens vestlige grense er definert på forskjellige måter.[1] De fleste definisjoner omfatter landene Belarus (tidligere Hviterussland), Russland, Ukraina og Moldova, mens mindre restriktive definisjoner også omfatter deler eller hele Balkan, de baltiske statene, Tsjekkia, Polen, Slovakia, Ungarn, Romania, Armenia, Aserbajdsjan, Georgia og Kasakhstan.[2][3][4]
.png)
Øst-Europa representerer en betydelig del av europeisk kultur; områdets viktigste sosiokulturelle egenskaper er historisk sett definert av tradisjonene til slaverne og grekerne, så vel som av påvirkningen fra den ortodokse østkirken slik den utviklet seg gjennom Østromerriket og Det osmanske riket.[5][6] En annen definisjon ble skapt av den kalde krigen, ettersom Europa var ideologisk delt av «jernteppet», med «Øst-Europa» som synonymt med kommunistiske stater som utgjør østblokken under påvirkning av Sovjetunionen.[7][8][9]
Det eldste konseptet om Europa som en kulturell sfære (i stedet for bare et geografisk begrep) dukket opp under den karolingiske renessansen på 900-tallet, begrenset til vestkirkens område. «Europeisk» som kulturbegrep omfattet ikke territoriene der den ortodokse kirken var dominerende religion før på 1800-tallet.[10]
Begrepet anses noen ganger for å være nedsettende, gjennom stereotypier om at Øst-Europa er fattigere, mindre utviklet enn Vest-Europa; begrepet Sentral- og Øst-Europa brukes noen ganger i stedet for en mer nøytral gruppering.[11][12][13][14]
Østgrensen for Karl den stores rike rundt år 800 tilsvarte ganske godt etterkrigstidens skille, «jernteppet» som delte Europa mer enn 1 100 år senere. I 1984 skrev tsjekkeren Milan Kundera et essay der han beskrev «østblokken» som en todelt sfære, der det egentlige «Øst-Europa» har vært tilknyttet den ortodokse østkirken (Bysants), mens katolske og protestantiske områder som Baltikum, Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Slovenia og Kroatia ikke var «østlige», men derimot utgjorde et vestlig orientert «Sentral-Europa», selv om de formelt tilhørte østblokken.[15]
Remove ads
Land
Det er 24 land i Europa som ikke er en del av Vest-Europa. Disse har enten slavisk språk, ortodoks eller muslimsk religion, eller en kommunistisk fortid.
- 1Tall for Europeisk Russland.
- 2Har søkt om medlemskap i EU og er innvilget kandidatstatus.
- 3Har søkt om medlemskap i NATO.
- 4Tall for Øst-Trakia, den europeiske del av Tyrkia.
- 5Tall for Moldova inkluderer utbryterrepublikken Transnistria.
- 6Tall for Kypros inkluderer utbryterrepublikken Nord-Kypros.
Remove ads
Geografi
Havområder som omgir regionen er Karahavet, Barentshavet og Østersjøen i nord, Middelhavet og Svartehavet i sør og Det kaspiske hav i øst.
Store øyer er Novaja Semlja (Nordøya 47 079 km² og Sørøya 33 246 km²) i Nordishavet og Kypros (9 251 km²) og Kreta (8 312 km²) i Middelhavet.[20]
Den høyeste fjelltoppen er Elbrus i fjellkjeden Store Kaukasus sør i Russland med 5 642 meter. Andre store fjellformasjoner er Uralfjellene i øst, Karpatene i vest, og Balkanfjellene, De dinariske alper og De juliske alper i sørvest.[21]
Den østeuropeiske slette dekker det meste av Europeisk Russland, Baltikum, Belarus, Ukraina, Moldova og deler av Romania og Polen. Karpatene skiller den fra Den pannoniske slette, som dekker Ungarn og deler av Slovakia, Ukraina, Romania, Serbia, Kroatia og Slovenia.
De lengste elvene er Volga (3 692 km.) til Det kaspiske hav, og Donau (2 860 km.) og Dnepr (2 290 km.) til Svartehavet.[22]
De største innsjøene er Ladoga (17 700 km²) og Onega (9 894 km²) i Russland og Peipus (3 555 km²) på grensen mellom Estland og Russland.[23]
De største byene er Istanbul i Tyrkia, Moskva og St. Petersburg i Russland, Athen i Hellas og Kyiv i Ukraina.[24]:
Remove ads
Definisjoner
På begynnelsen av 2000-tallet eksisterte det flere definisjoner av Øst-Europa, men de mangler ofte presisjon og kan være anakronistiske. Disse definisjonene diskuteres på tvers av kulturer og blant eksperter, til og med statsvitere,[26] ettersom begrepet har et bredt spekter av geopolitiske, geografiske, kulturelle og sosioøkonomiske konnotasjoner. Det har også blitt beskrevet som et «meget uklart» begrep, ettersom selve ideen om Øst-Europa er i konstant omdefinering.[27] Fastholdelsen av ideen om et «Øst-Europa» går hovedsakelig tilbake til den (franske) opplysningstiden.[27]
Det er «nesten like mange definisjoner av Øst-Europa som det er forskere i regionen».[28] En relatert artikkel fra FN legger til at «enhver vurdering av romlige identiteter i hovedsak er en sosial og kulturell konstruksjon».[29]
Geografisk
Nord-Europa
Vest-Europa
Sentral-Europa
Sørvest-Europa
Sør-Europa
Sørøst-Europa
Mens de østlige geografiske grensene til Europa er godt definert, er grensen mellom Øst- og Vest-Europa ikke geografisk, men historisk, religiøs og kulturell og således er vanskeligere å peke ut.
Uralfjellene, elven Ural og fjellkjeden Kaukasus er den geografiske landegrensen til den østlige kanten av Europa. For eksempel Kasakhstan, som hovedsakelig ligger i Sentral-Asia med de vestligste delene av det vest for elven Ural, deler også en del av Øst-Europa.
I vest er imidlertid de historiske og kulturelle grensene til «Øst-Europa» gjenstand for en viss overlapping og, viktigst av alt, har gjennomgått historiske svingninger og endringer, noe som gir en presis definisjon av de vestlige geografiske grensene til Øst-Europa og det geografiske midtpunktet i Europa. litt vanskelig.
Religiøs og kulturell påvirkning
Etter det store skisma (splittelsen) i 1054 utviklet betydelige deler av Øst-Europa kulturell enhet og motstand mot det katolske (og senere også protestantiske) Vest-Europa innenfor rammen av den østlige ortodokse kirke, kirkeslavisk språk og det kyrilliske alfabetet.[30][31][32]
Den vestlige sivilisasjonen, i henhold til dette synspunktet, er dannet av land med dominerende romersk-katolske og protestantiske kirker (også omfattet sentraleuropeiske land som Kroatia, Slovenia, Østerrike, Sveits, Liechtenstein, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Polen, Slovakia, Litauen, Latvia og Estland).
En stor del av Øst-Europa er dannet av land med dominerende ortodokse kirker, som Belarus, Bulgaria, Kypros, Georgia, Hellas, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Romania, Russland, Serbia og Ukraina, for eksempel, samt Armenia, som hovedsakelig er armensk apostolisk.[33][34] Den østlige ortodokse kirke har spilt en framtredende rolle i historien og kulturen i Øst- og Sørøst-Europa.[35]
Skismaet er bruddet på fellesskap og teologi mellom det som nå er de østlige (ortodokse) og vestlige (romersk-katolske fra 1000-tallet, samt fra 1500-tallet også protestantiske) kirker. Denne divisjonen dominerte Europa i århundrer, og har holdt seg på plass også inn i nåtiden, i motsetning til den ganske kortvarige kalde krigens divisjon på fire tiår som ble avsluttet i 1991.
Siden det store skismaet i 1054 har Europa vært delt mellom romersk-katolske (og senere i tillegg protestantiske) kirker i Vesten, og de østortodokse kristne (ofte feilaktig merket «gresk-ortodokse») kirker i øst. På grunn av denne religiøse spaltningen er øst-ortodokse land ofte assosiert med Øst-Europa. En slik spalting er imidlertid ofte problematisk; for eksempel er Hellas overveldende ortodoks, men er svært sjelden inkludert i «Øst-Europa», av en rekke årsaker, den mest framtredende er at Hellas’ historie, for det meste, var mer påvirket av middelhavskulturer og kontakt med resten av Europa i vest.[36]
Den kalde krigen (1947–1991)
.png)
Sentral- og Øst-Europa
Vest-Europa
Sør-Europa
Nord-Europa
Jernteppets fall førte til at den kalde krigen som delte Europa mellom øst og vest opphørte,[37] men dette geopolitiske konseptet brukes noen ganger fortsatt for rask referanse av media.[38] En annen definisjon ble brukt under den kalde krigens 40 år mellom 1947 og 1989, og var mer eller mindre synonymt med begrepene østblokken og Warszawapakten. En lignende definisjon navngir de tidligere kommunistiske europeiske statene utenfor Sovjetunionen som Øst-Europa.[6]
Historikere og samfunnsvitere ser generelt på slike definisjoner som utdaterte eller degraderte.[28][7][8][9]
EuroVoc
EuroVoc, en flerspråklig synonymordbok vedlikeholdt av Publications Office of the European Union, klassifiserer Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Hunagry, Polen, Romania, Slovakia og Slovenia, pluss kandidatlandene Albania, Nord-Makedonia og Serbia som sentral- og østeuropeiske.[39]
Remove ads
Øst-Europa ifølge FN (pre-1989)
FN definerte før 1989 følgende land som Øst-Europa (disse landene var også del av den såkalte øst-blokken)
Bulgaria
Øst-Tyskland
Polen
Romania
Sovjetunionen, i dag:
Tsjekkoslovakia, i dag:
Ungarn
Andre definisjoner
Sørøst-Europa og Balkan
Balkan-halvøya blir ofte regnet som en egen region (Sørøst-Europa). I nyere tid har «Balkan» ofte blitt brukt i media som synonym for det tidligere Jugoslavia, eventuelt også sammen med Albania. Geografisk og historisk ligger imidlertid også Hellas og Bulgaria på Balkan. Som medlem av NATO ble Hellas ofte utelatt fra «Øst-Europa» under den kalde krigen. Begrepet Øst-Europa har ofte blitt brukt om følgende land på Balkan:
Albania- Bulgaria
Hellas- Det tidligere
Jugoslavia:
Sentral-Europa
En rekke land som geografisk sett er del av Sentral-Europa ble del av Øst-Europa under den kalde krigen på grunn av sovjetisk dominans. I dag blir de noen ganger sett på som del av Sentral-Europa og noen ganger som del av Øst-Europa.
De baltiske stater
Ifølge FN, sees disse landene av og til på som del av Øst-Europa, skjønt de geografisk sett utgjør en del av Nord-Europa.
Remove ads
Tidligere land i Øst-Europa
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads