Odd Strand
norsk journalist og redaktør From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Odd Roald Strand (1919–[2]2015[3][4]) var en norsk forfatter, journalist og motstandsmann i Milorg (den illegale pressen).
Remove ads
Bakgrunn og virke
Han ble ansatt i Dagen i 1938, ble i 1946 redaksjonssekretær, var fra 1949 redaktør for Dagens Oslo-kontor, og ble så sjefredaktør tilbake i Bergen fra 1952 til 1956.[2][5][6] Fra 1. september 1956[7] til han gikk av med pensjon 1. oktober 1986[8] jobbet han i Bergens Tidende[9], hvor han senere ble redaksjonssjef med redaktøransvar.
Strand laget forsiden på første trykk av Dagen etter annen verdenskrig 9. mai 1945 med den legendariske tittelen «No er det i Noreg atter dag». Det stod videre «tyskerne kapitulerte i natt». I årene etter krigen fikk avisen et voldsomt oppsving og hadde på det meste et opplag på 18 000 på slutten av 1940-tallet, det høyeste Dagen har hatt.
Siste halvdel av 1940-årene hadde Strand tidvise sendinger på lokalradiostasjonen Bergen Lokal, med programposter som «Guttetime».[10] Han fortsatte å produsere sporadisk radioinnhold videre inn i 1950-årene.
I 1956 sa både Strand og Dagens kirkelige redaktør Arthur Berg opp som redaktører som følge av en konflikt om rollefordelingen dem imellom, knyttet til prinsippet om sjefredaktørens uavhengighet og ansvarlighet[11]. Etter behandling i Dagens styre ble saken bragt inn for en tvistenemnd, ledet av høyesterettsdommer Karsten Gaarder, som ga Strand medhold i hans presseetiske standpunkt[12]. Strand fikk også støtte for sine prinsipper fra Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening.[13] Berg kom tilbake til avisen i 1957, da som redaktør sammen med Finn Wiig Sjursen.[6]
Strand var i slutten av 1960-årene initiativtaker[14][15] til anleggelse av sykkelsti på Rallarvegen langs Bergensbanen fra Haugastøl over Finse til Myrdal, som i dag er en av Norges mest populære sykkelveier, med om lag 20 000 syklister årlig.[16]
I kjølvannet av militærkuppet i Polen desember 1981 organiserte Strand, i regi av Bergens Tidende, en innsamlingsaksjon til Polens befolkning, med hovedfokus på Kraków. Innsamlingsaksjonen fikk stor oppslutning blant Bergens befolkning, og de første trailerne, hver med 18-20 tonn mat, klær og vaskemidler kjørte til Polen samme måned. Innsamlingen og biltransportene fortsatte gjennom hele 1982, og utgjorde totalt 55 trailerlass. Strand deltok selv på flere av transportene, under dekke av yrkestittelen «sjåfør».[4][17]
Etter aksjonens slutt inviterte pave Johannes Paul II, som selv var fra Kraków, personlig Strand til Vatikanet. I løpet av nesten en full dag ble Strand overrukket bl.a. en minnemedalje i gull, samt et utskåret krusifiks i tre som siden ble donert til Bønes kirke. Strand ble i privat audiens takket for sin humanitære innsats.[17]
I 1984 mønstret Strand som mannskap på Ragnar Thorseths knarr Saga Siglar, og deltok på et ukeslangt seilas mellom Newfoundland og Halifax.[18] Han var da 65 år, og hadde nettopp blitt utskrevet fra sykehus etter en alvorlig tropesykdom han hadde pådratt seg under innspilling av en reportasje for årets TV-aksjon.[4]
Som pensjonist jobbet Strand frilans som journalist og reporter i TV Bergen (1990-1991)[19][9] og Bergen By-TV. Han var også daglig leder i selskapet Vrakfunn AS, som jobbet med å kartlegge og katalogisere skipsvrak langs norskekysten ut ifra faregrad for miljøet.[20]
For sin innsats for forsvar og fred ble han i 2000 tildelt Bergens Forsvarsforenings hederstegn[21], og i 2004 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull[22][23] for sin innsats i norsk presse og i humanitært arbeid, overrukket av daværende fylkesmann Svein Alsaker.
Strand var far til mangeårig fotograf i Bergens Tidende Knut Strand, farfar til filmregissør Erik Richter Strand, og onkel til Vidar Lillelid som ble myrdet under Motorveimassakren i Tennessee.
Odd Strand døde på Gullstøltunet sykehjem 7. august 2015[24] etter en tids sykdom. Han var da den siste gjenlevende førkrigsjournalist i Bergen[4][19], og blant de siste gjenlevende bergenske aktive krigsveteraner. Ved sin bortgang ble Strand i Bergenspressen omtalt som "en markant pressemann i Bergen" og en "presselegende".[19]
Remove ads
Bibliografi
- Brann gjennom 50 år (1958)[25]
- Hardangerveien og Hardangerbilene: 25 år (1958)[26]
- Hvordan lage bedriftsavis (1962)[27][28]
- S. Bartz-Johannesen: Handel og Industri gjennom 50 år (1963)[29]
- En Kongstanke: Bergensbanens elektrifisering (1964)[30][31]
- Femti år med bussen - Åsane Billag A/S 1920-1970 (1970)[32]
- 20. april - en dag i 1944 (1970)[33][34] (om eksplosjonsulykken på Vågen i Bergen)
- Husker du Bergen: motiver fra våre besteforeldres by (1975)[35]
- Det gamle Bergen: Institusjoner og bygninger (1976)[36][37]
- Gamle hus på vestlandet (1980)[38][39]
- Hitra: med Ingvald Eidsheim og hans menn på krigstokt over Nordsjøen (1987)[40]
- Vestlandsk Bakerforbund 1938-1988 (1988)
- Bergen byggmesterlaug 1892-1992 (1992)[41][42][43]
- Lygra Kyrkje - i gamal og ny tid 1892-1992 (1992)[44] (festskrift for Lygra kyrkje)
- Baker Brun gjennom 100 år 1893-1993 (1993)[45]
- Jubeldagene i fredsåret (1995)[46]
- Byens beste bakst (1996)[47]
- Historiske begivenheter: Baker- og Konditorbransjens Landsforening 1898-1998 (1998)[48][49]
- Bergens presse i 3 århundrer (1999)[50]
- Statsmakt mot laksepionerer (2002)[51]
- Ordføreren: Bergens-legen og politikeren Eilert Eilertsen (2004)[52]
- 20. april - en dag i 1944 (utvidet utgave) (2009, gjenutgitt posthumt 2021[53][54])[55] (om eksplosjonsulykken på Vågen i Bergen)
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads