Pachomios

Pachomios (gresk: Παχώμιος, koptisk: ⲡⲁϩⲱⲙ, født 292 i Esneh i Egypt, død 9. mai (tradisjonelt) 348 i Pbow) var en koptisk munk fra Teben i Egypt. Han grunnla et av verdens første kloster i Egypt på 320-tallet. Han ble senere helligkåret med festdag 4. mai og regnes som en av ørkenfedrene. Pachomios regnes som en grunnlegger av det moderne klostervesen, og ved hans død var han høyeste abbed over ni munkeklostre og to nonneklostre. Den type kloster han grunnla, kalles «kenobittiske klostre» (keno- av gresk koinos (κοινός) = felles), som skiller seg fra eremittklostre ved at man lever og arbeider i et fellesskap.^[3]

Pachomios
Pachomios på et ikonbilde.
Født		292[1][2] Esna
Død		9. mai 348 Egypt
Beskjeftigelse		Munk, skribent
Nasjonalitet		Romerriket
Pachomios på Commons

Pachomios skrev også regler for klosterlivet, der utøverne skulle underkaste seg disiplinær kontroll av sine overordnede. Disse regler ble senere forbilde for senere klosterregler, utformet etter hvert som klosterbevegelsen spredte seg i den kristne verden.^[3] Sentralt stod bønner, arbeid og hjelp til andre. Alle hadde sin egen klostercelle, men ba og arbeidet i lag med andre. Pachomios' samfunn ble forbilde for nye asketiske samfunn som vokste frem.^[4]