Tibetantilope

Tibetantilope (Pantholops hodgsonii) er en monotypisk art i den monotypiske slekten Pantholops. Slekten inngår i stammen av sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae). Arten er naturlig utbredt i fjellregioner i Jammu og Kashmir og på Qinghai-Tibetplatået, men den er regionalt utryddet i Nepal.

Tibetantilope
Bukk som kaster vinterpelsen
Nomenklatur
Pantholops hodgsonii Hodgson, 1834
Synonymi
Pantholops, Pantholopina, Pantholopini
Populærnavn
tibetantilope, chiru, tsos
Klassifikasjon
Rike		dyr
Rekke		ryggstrengdyr
Klasse		pattedyr
Orden		klovdyr
Familie		kvegfamilien
Tribus		sauer og geiter
Undertribus		Pantholopina
Slekt		Pantholops (monotypisk)
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1 NT — Nær truet IUCN SSC Antelope Specialist Group (2016)[1]
Økologi
Habitat:		terrestrisk, alpin- og ørkensteppe, 3 700–5 500 moh.
Utbredelse:		Qinghai-Tibetplatået og Jammu og Kashmir

Verdens naturvernunion (IUCN) hevder at arten er nær truet,^[1] og anslo i 2016 totalbestanden til omkring 100 000–150 000 voksne individer.^[1][2]

Taksonomi

Tibetantilope ble tidligere klassifisert i det monotypiske stammen Pantholopini, og i en tid også i stammen Saigini sammen med saigaantilope (Saiga tatarica).^[1][2] Disse artene har imidlertid siden vist seg ikke å være nært beslektet. Tibetantilope inngår nå i den monotypiske understammen Pantholopina, som er én av tre understammer i stammen av sauer og geiter (Caprini).^[3]

Biologi

Hunnene bærer ikke horn.

Tibetantilope er en distinktiv mellomstor antilope med tydelig kjønnspreg. Arten blir 120–130 cm lang og 80–100 cm i skulderhøyde. Halen måler i tillegg cirka 18–30 cm. Bukken veier typisk 35–40 kg, geita 25–30 kg. Bukkens horn måler 50–70 cm og vokser ganske rett opp fra skalletaket, og den øvre halvdelen buer såvidt litt fremover og er svakt lyreformet.^[2] Hunnen bærer ikke horn, som det eneste medlemmet av denne stammen.

Sommerpelsen er blek-brun med nesten hvit underside og nesten sorte markeringer på framsiden av ekstremitetene, som har hvite baksider. Ansiktet er ganske mørkt, nærmest koksgrått. Vinterpelsen har fin og tett underull og ligner ellers sommerpelsen, men bukken blir sortere nedover ekstremitetene og får også sorte markeringer fra toppen av ekstremitetene og oppover skuldrene og lårene, samt på flankene. I tillegg blir ansiktet mer kullsort. Geita er kollet og litt mer rødlig i pelsen enn bukken og med hvitere underside og ekstremiteter. Killinger og ungdyr ligner mora.^[2]

Tibetantiloper er alpin dyr som lever i grupper på 10–15 individer, men voksne bukker lever solitært. Dyra beiter på ulike sorter gress og urter i høyder rundt 3 700–5 500 moh og er ikke like altetende som mange av de andre artene av sauer og geiter. De er dessuten svært váre av natur. Ulikt andre sauer og geiter så ranker ikke bukkene seg størrelsen på horna, men de unngår regulære kamper seg imellom. Bukkene danner harem, men er ikke territoriale.^[2]

Brunsten er i november–desember og selve paringsakten er brå og kort. Ungene fødes i mai–juni, og det normale er 1–2 avkom. De kan stå på beina og die mora i løpet av 15 minutter, og videre følge mora etter én time. Avkommet avvennes etter 10–11 måneder, men blir ikke kjønnsmodne før omkring 1,5–2,5 år gamle.^[2]

Inndeling

Inndelingen følger i hovedsak Faysal Bibi (2013) og Calamari (2021).^[4][3]

Treliste

• Artiodactyla, klovdyr
  • Bovidae, kvegfamilien
    • Antilopinae, (antiloper, gaseller og deres nærmeste slektninger)
      • Caprini, sauer og geiter
        • Pantholopina (monotypisk)
          • Pantholops (monotypisk)
            • P. hodgsonii, tibetantilope (monotypisk)