Paul Volcker

Paul Adolph Volcker (født 5. september 1927 i Cape May i New Jersey i USA, død 8. desember 2019^[12]) var formann for den amerikanske sentralbanken Federal Reserve fra august 1979 til august 1987.

Paul Volcker
Født		Paul Adolph Volcker Jr. 5. sep. 1927[1][2][3][4] Cape May[5]
Død		8. des. 2019[5] (92 år) New York[5]
Beskjeftigelse		Samfunnsøkonom, bankier, politiker
Embete		USAs sentralbanksjef (1979–1987) president of the Federal Reserve Bank of New York (1975–1979) Under Secretary of the Treasury for International Affairs (1969–1974)
Utdannet ved		Princeton University London School of Economics Harvard Kennedy School Teaneck High School Woodrow Wilson School of Public and International Affairs
Parti		Det demokratiske parti
Nasjonalitet		USA
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society[6] Group of Thirty[7]
Utmerkelser		9 oppføringer Arthur S. Flemming Award Daniel Patrick Moynihan Prize (2012) Francis Boyer-prisen (1987)[8] Æresdoktor ved Keio-universitetet Paul A. Volcker Lifetime Achievement Award for Economic Policy (2013) Æresdoktor ved Hofstra Universitet Honorary doctor of Syracuse University (2008)[9] Honorary doctor of the University of Miami (1986)[10] New Jersey Hall of Fame (2021)[11]
Paul Volcker på Commons

Volcker har fått æren for å ta knekken på inflasjonen som plaget amerikansk økonomi på 1970-tallet, gjennom å holde igjen på pengemengden. Det teoretiske grunnlaget for denne ideen kom fra Milton Friedman og hans Monetarisme-teori om at inflasjon/deflasjon skyldes endring i pengemengden. Friedman m.fl argumenterte for at det på lengre sikt var bedre for økonomien med en stabil lav inflasjon, selv om sentralbanken da i perioder må sette opp rentenivået for å holde inflasjonen i sjakk, og dermed gjøre den økonomiske utviklingen dårligere på kort sikt. Pengepolitikken skulle derfor baseres på et inflasjonsmål og rentene styres deretter. Denne politikken førte til en resesjon på kort sikt med tilhørende arbeidsledighet, men fikk også ned inflasjonen fra 13,5% i 1981 til 3,1% i 1983.

Volcker begynte utdannelsen på Princeton University, før han tok mastergrad i politisk økonomi ved Harvard University i 1951. Fra 1951 til 1952 gikk han på London School of Economics.

Etter endt utdannelse begynte Volcker å jobbe ved Federal Reserve Bank of New York. Fra 1957 var han i Chase Manhattan Bank. I 1962 gikk han over i finansdepartementet, før han i 1965 dro tilbake til Chase, nå som visepresident.

Fra 1969 til 1974 var Volcker igjen ansatt i finansdepartementet, der han spilte en viktig rolle i beslutningen om at dollaren ikke lenger skulle backes av gull. Dette ble slutten på Bretton Woods-systemet.

I 1975 ble Volcker leder for Federal Reserve Bank of New York, noe han var frem til han gikk over i Board of Governors som sentralbanksjef.