Per Gynt

Denne artikkelen omhandler folketroens og sagnfortellingenes Per Gynt. For For Ibsen-dramaet, se Peer Gynt. For andre betydninger, se Peer Gynt (andre betydninger).

Per Gynt skal ha vært en sagnomsust reinjeger fra Sødorp i Gudbrandsdalen. Dersom han også var en historisk person, må han ha levd en gang på 1600-tallet.^[1]

Peter Nicolai Arbos illustrasjon av storskytteren Per Gynt fra Peter Christen Asbjørnsens Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn, utgitt første gang i 1845. Denne sagnfiguren inspirerte Henrik Ibsen til å skrive sitt dramatiske dikt Peer Gynt i 1867.

Per Gynt-sagnene er ofte konsentrert om hvordan han evnet å tukte troll, omgås huldrejenter, og overdrive sine egne, personlige fortellinger fra ensomme jaktopplevelser i fjellheimen. Engebret Hougen fant også på, da han som femtenåring på Laurgård fortalte sagnene for Peter Christen Asbjørnsen, å knytte Per Gynt til sagnet om Kjetta på Dovre, et grep som eventyrsamleren straks avslørte, men likevel nyttiggjorde seg i gjenfortellingen. Dette ga ham også en karakteristikk av sagnfiguren, som alltid fortalte at han selv hadde opplevd slikt som folk visste hadde skjedd andre. Dette poenget ble også den avgjørende innfallsvinkelen for Ibsen da han skapte sin Peer Gynt.

Den historiske Per Gynt

Det er flere personer som kan ha gitt opphav til sagnets Per Gynt, jamfør fenomenet med krystalliseringsfigurer. På rent slekthistoriske studier er to av dem, via Gerhard Schønings reisebeskrivelse fra 1775, blitt knyttet til Nordgard Hågå i Sødorp i Gudbrandsdalen. Her har en funnet to aktuelle Per-er, nemlig Per Larsson (ca. 1600–85) og Per Olsson (1732–93?). Oversikt over skatteinnkreving antyder at en tysk slekt ved navn Günther kan ha eid og drevet gården på 1500-tallet. Ifølge tinglysningsdokumenter skal nemlig en Jon Gynt ha bygslet Nordgard Hågå av kongen i 1557.

Asbjørnsen flettet historiene om Per Gynt inn i avsnittet «Rensdyrjakt ved Rondane». Henrik Ibsen foretok en reise gjennom Gudbrandsdalen sommeren 1862, men det fremgår ikke av dagboka at han den gang hørte folk fortelle om Per Gynt. Ibsen leste nok om ham i stilen Paul Botten-Hansen skrev som barn, og Asbjørnsen ga ham i 1860, mens han i 1866 lånte førsteutgaven av Asbjørnsens Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn (1845–48) fra Skandinavisk Forening i Roma, da han fikk idéen til sitt neste lesedrama. Bygd på Asbjørnsens påstander skriver han til sin forlegger Frederik Hegel i 1867 idet dramaet er ferdig:

Om det kan interessere Dem at vide saa er Peer Gynt en virkelig Person der har Levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Sluttningen af forige eller Begyndelsen af dette Aarhundrede. Hans Navn er endu godt kjendt blandt Almuen deroppe, men om hans Bedrifter vèd man nok ikke synderlig mer, end hvad der findes i Asbjørnsens Norske huldre-eventyr. Der er således ikke meget, jeg har havt at bygge paa, men desto større Frihed har der altsaa ogsaa været levnet mig.

Se også

• Peer Gynt, litterær skikkelse og drama av Henrik Ibsen
• Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn
• Bøygen
• Kulturproduksjoner skapte i 2006 forestillingen "Inn i Peer Gynts rike!. Forestillingen bygget på sagnene om Peer Gynt, og hadde original musikk komponert av Martine Kraft.