Peter Barlow
britisk fysiker og matematiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Peter Barlow (1776–1862)[12][13] var en engelsk autodidakt matematiker og fysiker. Han stod bak oppfinnelser og utviklet teoriene innenfor optikk (linser og objektiver) og magnetisme, materiallære og flere andre felter.
.jpg)
Remove ads
Bidrag til matematikken
I 1801 ble Barlow utnevnt til foreleser (assistant mathematical master) ved Royal Military Academy i Woolwich.[12][14] en stilling som han hadde intil 1847.[12] Han bidro til artikler om matematikk i tidsskriftet Damenes almanakk (The Ladies Diary),[14] samt at han gi ut bøker som for eksempel:[12][14]
- «Grunnlegende tallteori» (An Elementary Investigation of the Theory of Numbers) (1811)
- «En ny matematisk oppslagsbok» (A New Mathematical and Philosophical Dictionary)] (1814)
- «Nye matematiske tabeller» (New Mathematical Tables)] (1814).
Sistnevnte ble kjent som Barlows tabeller og gir svar på kvadreringer, kuber, kvadratrøtter, kube røtter og inverse verdien av alle heltall fra 1 til 10 000. Disse tabellene ble utgitt regelmessig i nye opplag helt til 1965,[13] da lommekalkulatorer gjort dem gammeldags. Han bidrog til artikler om algebra, analyse, geometri og materiallegeskaper i Rees' Cyclopaedia. Barlow bidrog også i stor grad til Encyclopædia Metropolitana.
Remove ads
Arbeid innenfor fysikk- og ingeniørfag
I årene 1827 til 1832 samarbeidet han med optiker George Dollond, noe som resulterte i at Barlow konstruerte en akromatisk linse som benyttet flytende karbondisulfid. Akromatiske linser var et viktig optisk element for å kunne konstruere forbedrede teleskoper. I 1833 kontruerte Barlow en akromatisk dobbellinse av sammensatt flintglass og kronglass.[12][14] En videreutvikling av denne typen linse, kalt en «Barlow-linse», er mye brukt i moderne astronomi og fotografi som et optisk element for å forringe aberrasjon og øke forstørrelsen.
I 1823 ble han medlem (fellow) av Royal Society. To år senere fikk han Copleymedaljen for sitt arbeid med å korrigere avviket som oppstår i kompasset ombord i skip på grunn av jern i skroget.[12][14] Noen av hans undersøkelser innenfor magnetisme ble utført i samarbeid med vitenskapsmannen Samuel Hunter Christie. Han er kreditert for å ha oppfunnet Barlows hjul, som er den første oppfinnelsen som peker frem mot en elektrisk motor. Han er også kjent for Barlows lov, en feilaktig sammenheng mellom elektrisk strøm og en leders ledningsevne. Denne sammenhengen fant forøvrig den tyske vitenskapsmannen Georg Ohm noe senere, og den ble kjent som Ohms lov.
Barlow var opptatt av damplokomotiver, og dermed fikk han en plass i jernbanen kommisjonen av 1836, 1839, 1842 og 1845. Han har gjennomført også flere undersøkelser for det nyetablerte jernbanetilsynet på begynnelsen av 1840-årene.
Barlow kom med flere bidrag til teorien om fasthetslære, inkludert «Essay om styrken av tømmer» (Essay on the strength and stress of timber), (1817) som inneholder eksperimentelle data innsamlet ved Woolwich. Den sjette utgaven i 1867 av dette arbeidet ble utarbeidet av Barlows to sønner etter hans død, og den inneholder en biografi om deres far. Barlow brukte også sin kunnskap om materialer til konstruksjon av broer.[14] Hans sønner Peter W. Barlow og William Henry Barlow ble kjente bygningsingeniører på 1800-tallet.
Barlow ble valgt til utenlandsk æresmedlem av American Academy of Arts and Sciences i 1832.[15]
Barlow døde i 1862, og er begravet i Charlton Cemetery i London.
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads