Peter Brötzmann

Peter Brötzmann (født 6. mars 1941, død 22. juni 2023) var en tysk frijazzsaksofonist.

Peter Brötzmann
Født		6. mars 1941[1][2][3][4] Remscheid (Nazi-Tyskland)[5]
Død		22. juni 2023[6] (82 år) Wuppertal[7]
Beskjeftigelse		Jazzmusiker, saksofonist, klarinettist, musiker, plateartist, brass player
Barn		Caspar Brötzmann
Nasjonalitet		Tyskland
Medlem av		Peter Brötzmann Group Peter Brötzmann Trio Die Like a Dog Quartet Peter Brötzmann Chicago Tentet Peter Brötzmann Chicago Octet
Utmerkelser		European Film Award for Best Composer (2021; for verk: Great Freedom, sammen med: Nils Petter Molvær, tema for: 34th European Film Awards)[8]
Periode		Fluxus
Musikalsk karriere
Sjanger		Jazz
Instrument		Saksofon[9]
Aktive år		1967–
Plateselskap		FMP/Free Music Production, CIMP
Nettsted		http://www.peterbroetzmann.com
IMDb		IMDb
Peter Brötzmann på Commons

Liv og virke

Han studerte kunstmaling i Wuppertal og var involvert i Fluxus-bevegelsen, men fant gallerier og utstillinger lite tilfredsstillende.^{[trenger referanse]} Brötzmann designet selv de fleste av sine plateomslag. Han lærte seg først å spille diverse klarinetter og siden saksofoner. Han er antagelig den eneste jazzmusikeren som spiller tarogato.^{[trenger referanse]} En av hans første musikalske partnere var bassisten Peter Kowald.^{[trenger referanse]}

Brötzmanns første innspilling, For Adolphe Sax, ble utgitt i 1967 med Kowald og trommeslager Sven-Åke Johansson.

I 1968 ble «Machine Gun» utgitt, som er en oktettinnspilling. Siden det viste seg vanskelig å turnere over lengre tid med en oktett, ble bandet etter hvert slanket til en trio bestående av Han Bennink og Van Hove.

I 1980-årene nærmet Brötzmann seg heavy metal og noise rock, inklusiv opptreden i Last Exit.^{[trenger referanse]}

Brötzmann turnerte og spilte inn plater regelmessig. Han utgav over 30 album som orkesterleder, i tillegg til å delta på et dusin andre. Hans Die Like A Dog-kvartett (med Toshinori Kondo, William Parker og Hamid Drake) er inspirert av saksofonisten Albert Ayler, som var en inspirasjonskilde på Brötzmanns musikk. Fra 1997 turnerte han og jobbet i studio med Peter Brötzmann Chicago Tentet som startet som en oktett.

Brötzmann spilte med mange musikere, blant andre Cecil Taylor, Evan Parker, Han Bennink, Bill Laswell, William Parker, Willem Breuker, Ken Vandermark, Conny Bauer og Brötzmanns sønn, gitaristen Caspar Brötzmann.^{[trenger referanse]}