Pippi Langstrømpe går til sjøs

Pippi Langstrømpe går til sjøs (originaltittel på svensk: Pippi Långstrump i Söderhavet) er en barnebok av Astrid Lindgren som ble publisert i oktober 1948 av forlaget Rabén & Sjögren. Den svenske utgaven er illustrert av Ingrid Vang Nyman.

Pippi Langstrømpe går til sjøs
orig. Pippi Långstrump i Söderhavet
Forfatter(e)		Astrid Lindgren
Språk		Svensk
Sjanger		Fantasy, barnefiksjon
Utgitt		1948[1]
Forlag		Rabén & Sjögren
Illustratør(er)		Ingrid Vang Nyman

Boken er den tredje boken om Pippi, og er en oppfølger til Pippi Langstrømpe og Pippi Langstrømpe går ombord.

Handling

I denne boken dukker det opp en velstående og snobbete turist som tror at Villa Villekulla, Pippis hjem, er til salgs – og i tillegg er uforskammet overfor Pippi. Mannen som vil kjøpe huset synes at det er bare å rive bygningen, og trærne vil han hugge ned – og han spør Pippi om hvor han kan finne eieren. Pippi sier at huseieren er veldig opptatt (hun holder på å stupe kråke mens hun snakker med mannen), men «bare sitt ned og vent litt, så kommer hun nok snart». Da blir mannen oppstemt: «Er det en hun som eier denne elendige rønna? Så meget desto bedre. Kvinnfolk skjønner seg ikke på forretninger.» Pippi lar mannen fortsette å si verre og verre ting, og snakker ham også etter munnen. Først når han går fra å sjikanere og true henne, til å gripe fatt i Annika for å gi henne pryl, blir Pippi lei av å snakke ham etter munnen. Hun løfter mannen opp, kaster ham opp i luften noen ganger og hiver ham deretter ned i baksetet på bilen han kom kjørende i.^[2]

Utover i boken forsøker Pippi å underholde Tommy og Annika mens de må holde sengen med meslinger, hun finner opp ordet «spunk» og gir seg deretter ut på leting etter en spunk. Deretter finner hun opp en ny spørrelek.

Så får Pippi brev fra faren sin, som inviterer henne til å besøke ham på den tropiske øya der han er konge. Pippi seiler deretter sammen med Tommy og Annika til farens øyrike, hvor de blir kjent med alle de innfødte som bor der – og Pippi blir utnevnt til «Prinsesse Pippilotta». Etter flere eventyr på reisen vender de hjem til den lille byen i Sverige.

I bokens siste kapittel kommer Tommy og Annika på julebesøk til Pippi i Villa Villekulla. Der blir de enige om at de ikke har lyst til å bli voksne, og Pippi finner frem tre gule erter som hun erklærer er «piller som er svært gode for alle som ikke vil bli voksne». Hun kaller dem «krumelurepiller», og sammen tar de tre barna hver sin krumelurepille mens de fremsier et vers i kor:

«Fine lille krumelur, hjelp meg så jeg ei blir stur.»^[2]

Oversettelser

Språk, tittel, forlagets navn, år for første publisering, ev. illustratør.^[3][4]

• Dansk: Pippi Langstrømpe i Sydhavet, Skandinavisk Bogforlag, 1948. Illustrert av Ingrid Vang Nyman
• Norsk: Pippi Langstrømpe går til sjøs, Damm, 1948. Illustrert av Alice Midelfart
• Finsk: Peppi Pitkätossu Etelämerellä, Söderströms, 1949. Illustrert av Ingrid Vang Nyman
• Islandsk: Lina Langsokkur í Suðurhöfum, Félagsútgáfan, 1950. Illustrert av Alice Midelfart
• Tysk (Västtyskland): Pippi in Taka-Tuka-Land, Oetinger, 1951. Illustrert av Walter Scharnweber
• Fransk: La princesse de Couricoura, Hachette, 1953
• Tysk (Østerrike): Pippi in Taka-Tuka-Land, Buchgemeinschaft Jung-Donauland, 1955. Illustrert av Walter Scharnweber och Anton Marek
• Engelsk (England): Pippi in the South Seas, Oxford University Press, 1957. Illustrert av Richard Kennedy
• Engelsk (USA): Pippi in the South Seas, Viking, 1959. Illustrert av Louis S. Glanzman
• Nederlandsk: Pippi Langkous in Taka-Tuka-Land, Van de Peet, 1959. Illustrert av Tientje Louw
• Polsk: Pipi na poludniowym pacyfiku, Nasza ksiegarnia, 1960
• Japansk: Pippi minami no shima, Iwanami shoten, 1965. Illustrert av Makoto Sakurai
• Serbokroatisk: Pipi Dugačka carapa u vodama juznog mora, Mlade pkoloenje, 1967
• Spansk: Pippa en los mares del sur, Juventud, 1969. Illustrert av Rita Culla
• Slovakisk: Pippi na dalekom ostrove, Mladé letá, 1971. Illustrert av Karel Teissig
• Portugisisk (Brasilien): Bibi nos mares do Sul, Edições de Ouro, 1973. Illustrert av Richard Kennedy
• Kroatisk: Mladost, 1973
• Afrikaans: Pippie Langkous in die Suidsee, Human & Rousseau, 1975. Illustrert av Carl Hollander
• Gresk: He Pipi Phakidomyte stis noties thalasses, Metrope, 1978
• Indonesisk: Pippi di negeri Taka-Tuka, PT Gramedia, 1984
• Slovensk: Pika Nogavička w dezeli Taka-Tuka, Rotis Maribor, 1991
• Færøysk: Førøya lærarafelags, 1994
• Kinesisk: China Times, 1994
• Koreansk: Pippineum Uhruni dögi siruh, Sigongsa, 1995
• Baskisk: Pippi Hegoaldeko itasoetan, Elkar, 1997