Koreansk

Koreansk er et agglutinerende språk som snakkes av vel 78 millioner mennesker. Det er offisielt språk i Korea (Nord-Korea og Sør-Korea), men også minoriteter i Kina, Japan og USA snakker språket – se koreaner.

«Koreansk» kan også referere til Korea og koreanere.

Koreansk
한국어
Brukt i		Sør-Korea,[1] Nord-Korea,[2] Kina,[3] Japan, USA, Canada, Malaysia, Russland
Antall brukere		77 300 000 (2019)[4]
Lingvistisk klassifikasjon		Isolert
Skriftsystem		hangul, hanja
Offisiell status
Offisielt i		Nord-Korea  Sør-Korea
Normert av		Gungnip gugeowon
Språkkoder
ISO 639-1		ko
ISO 639-2		kor
ISO 639-3		kor
Glottolog		kore1280
Wikipedia på koreansk Koreansk på Wiktionary

Det koreanske skriftspråket, hangul (i Sør-Korea) eller chosŏn'gŭl, (i Nord-Korea) er alfabetisk og fonetisk. I Sør-Korea brukes det noen steder også kinesiske skrifttegn, hanja.

Slektskap

Koreansk anses av mange å være et medlem i den altaiske språkfamilie, mens andre mener at det bør klassifiseres som et isolert språk.

Koreanske dialekter

Grammatikk

Koreansk klassifiseres som et SOV-språk, der subjektet innleder en setning, etterfulgt av objektet, og så av verbet.

Skriftsystem

Hovedartikkel: Hangul

Koreansk ble opprinnelig skrevet med kinesiske tegn, kalt for hanja. Nå skriver man en unik alfabetisk skrift hangul innført av Kong Sejong i 1443. I Sør-Korea skrives navn på hangul, men en supplerer ofte med hanja. I Nord-Korea bruker man bare hangul. Ved translittering av koreansk brukes flere ulike system. I Nord-Korea brukes offisielt McCune-Reischauersystemet. I 2000 gikk Sør-Korea over til offisiell bruk av en revidert romanisering. I tillegg finnes Yale-romaniseringen som i hovedsak benyttes av lingvister.

Det koreanske alfabetet

Det koreanske alfabetet består av 14 konsonanter og 10 vokaler:

Konsonanter ㄱ – G, K ㅋ – K ㄷ – D ㅌ – T ㅂ– B ㅍ – P ㅈ – J ㅊ – CH ㅅ – S ㅎ – H ㅁ – M ㄴ – N ㅇ – NG ㄹ – R, L

Vokaler ㅏ– A ㅓ– EO ㅗ – O ㅜ – U ㅡ – EU ㅣ– I,YI ㅑ– YA ㅕ– YEO ㅛ – YO ㅠ – YU

Se også

• Koreanske dialekter