Pluggsopp

Pluggsopp (Paxillus involutus) er en vanlig sopp i Norge, som vokser opp til bjørkebeltet og danner fruktlegemer i tidsrommet august til oktober.

Pluggsopp
Nomenklatur
Paxillus involutus Fr.
Klassifikasjon
Rike		soppriket
Divisjon		stilkporesopper
Underdivisjon		hymeniesopper
Klasse		ekte hymeniesopper
Underklasse		Agaricomycetidae
Orden		rørsoppordenen
Familie		Paxillaceae
Slekt		pluggsoppslekta
Økologi
Habitat:		Terrestrisk
Utbredelse:		Hele Norge og i tempererte strøk på den nordlige- og den sørlige halvkule.

Kjennetegn

Bilde som viser hattens innrullede kant, og skiver sammen med et fingermerke på stilken.

Hatt

Pluggsopp har en brun til grå hatt, med en diameter på 4-15 cm. Hatten er traktformet, og kan med et utrent øye ligne på en i riskeslekta. Men den skiller seg fra disse, ved at den har en hattkant, som er innrullet ganske lenge utover sin levetid. Og den mangler melkesaft, som alle artene i riskeslekta har.

Skiver

Den har skiver som er smale og nedløpende langs stilken. De er gaffelgreinete, og har en gulaktig til gul farge. Man finner ofte individer med brune flekker på skivelaget. Dette kommer ofte av mekaniske skader som f.eks. trykk. Man skal også med letthet kunne skille skivene fra hattkjøttet.

Hattkjøtt og stilk

Lukten er svakt syrlig, og smaken er oppgitt til å være syrlig.^[1] Mens fargen er gulaktig til skittenbrunt ved trykk.^[2] Stilken er også pluggformet, dette er grunnen til navnet. Den er ei heller hul. Mens artene i riskeslekta pleier å ha en stilk som er like tykk og hul.

Pluggsoppens sporer

Sporer

Pluggsopp har et rustbrunt sporepulver. Sporene har en størrelse på 6,5-10 × 5-7 μm, og de har en elliptisk til oval form med glatt overflate.^[3]

Habitat

Habitatene til pluggsopp er varierte. Den er oppgitt å vokse på gressmark, på råtnende ved, maurtuer, løv- og barskog, som mykorrhiza på trær og som strø nedbrytere i skogen. Alle disse habitatene kan tyde på, at det er flere arter som er samlet i en art. Og at disse er meget vanskelig å skille. Men det kan også være forskjellige underarter.^[1]

Fargereaksjoner med reagenser

Pluggsopp får disse fargereaksjonene:

• KOH (40%) kjøttet blir brunlig.
• FeSO₄ (1 g løses i 10 ml vann, noen få dråper H₂SO₄ tilsettes) kjøttet blir straks grønt
• Anilin (konsentrert) kjøttet blir straks gullgult, og senere oransje.

Fra matsopp til giftsopp

Symptomer som kvalme, oppkast og diaré ved inntak av rå sopp har vært kjent lenge,^[4] men i tidsrommet 1940 til 1960 økte antallet forgiftningstilfeller man forbandt med pluggsopp, ^[5] og man ble etterhvert oppmerksom på alvorlige autoimmune reaksjoner hos enkelte.^[5] Den tyske mykologen J. Schäffer døde for eksempel etter inntak av soppen, mens andre som deltok i samme måltid var helt symptomfrie.^[5] Lignende forløp opplevde også den tyske mykologen Alder.^[6] Alvorlige forgiftninger også i andre land har ført til organsvikt og død etter gjentatt inntak over tid.^[7][8][4] Giftstoffene som forårsaker forgiftningen er fortsatt ukjente.^[8]

Pluggsopp ble tidligere oppført som en «brukbar matsopp» av forfattere med mykologisk bakgrunn,^[9][10] men innen utløpet av 80-tallet ble den konsekvent angitt som giftig her i landet.^[11][2] Symptomene på forgiftning med pluggsopp kalles Paxillus-syndromet og kjennetegnes ved at det dannes visse antistoffer i blodet som fører til hemolyse, altså en allergisk nedbrytning av røde blodlegemer.^[12][8][4]

Behandling

Hvis pluggsopp er blitt spist bør man snarest fremkalle oppkast, og gi medisinsk kull. Får man tydelige symptomer skal man snarest oppsøke lege eller sykehus.^[1]

Etymologi

Paxillus betyr «en liten påle» eller «plugg». Og det kommer fra latin. Ellers kommer involutus fra det latinske ordet for innrullet. Og det kommer av hattkantens vanligvise innrullede form.^[13]