Polynja

En polynja (låneord fra russisk полынья polynja) er et stort isfritt hull i sjøisdekket eller drivisen i polare strøk.^[1] Noen polynjaer fryser til relativt raskt, mens andre kan vare i flere måneder.^[2] Tidligere har enkelte polynjaer, som polynjaen i Weddellhavet (1974–1976) vart over flere vintere.^[3] Denne dukket for øvrig opp igjen i 2016 og 2017.^[4][5]

Kystnære polynjaer i Antarktis skyldes katabatisk vind

Narhval i en polynja ved Baffinbukta

Ordet polynja er et lånord fra russisk «полынья» (polynja), og betyr «naturlig ishull». Ordet ble tatt i bruk av polfarere på 1800-tallet for å beskrive deler av sjøen som kunne navigeres.^[6][7] Det brukes i dag hovedsakelig som et geografisk uttrykk for å beskrive et område med vann omgitt av sjøis.

Dannelse

Polynjaer kan dannes gjennom to hovedprosesser: gjennom konveksjon av varmt vann til overflaten, eller ved at katabatiske vinder eller havstrømmer tvinger drivisen bort fra land.

Ved smelting

Polynjaer kan oppstå termodynamisk, ved at oppstrømning fører til at overflatevannet holdes på eller over frysepunktet. Dette reduserer produksjonen av is eller kan stoppe den helt. Polynjaer dannet ved smelting på grunn av vertikaltransport av varmere vann kan holde seg opptil flere måneder.^[2]

Ved vind eller havstrømmer

Katabatiske vinder eller havstrømmer kan blåse eller drive isen vekk fra en kystlinje eller landfast is. Områder der slike polynjaer dannes har ofte høy produksjon av is og disse polynjaene fryser gjerne til relativt raskt.^[2]

Økologi

Polynjaen i den nordlige Baffinbukta

Konsentrasjon av planteplankton 14. juni 2016 i den nordlige Baffinbukta^[8]

I området mellom Grønland og Canada dannes det en polynja i den nordlige Baffinbukta på samme sted og samme tidspunkt årlig. Siden livet kan tilpasse seg denne regelmessigheten, gjør denne typen polynjaer det mulig å overvintre for flere marine pattedyr som hvalross, narhval og hvithval.^[9] Om våren kan plankton blomstre svært tidlig, noe som igjen gir næring til istorsk som spiller en viktig rolle i økosystemet. Det samme habitatet er et viktig næringsområde for millioner av sjøfugler, blant annet anslagsvis to tredjedeler av verdens bestand av alkekonger og polarlomvier.^[10][11]

Polynjaer i McMurdo-sundet i Antarktis gir pingviner isfrie områder der de kan få næring, så de er viktige for levedyktigheten til pingvinkolonien i Cape Royds.^[12]