Ponca

Ponca, egentlig ppánkka, er en nordamerikansk urbefolkning som talte omaha-ponca, en varietet av dhegiha, et siouxspråk, og tilhørte prærieindianernes kulturkrets. Ponca utgrente seg fra omahaindianerne i begynnelsen av 1700-tallet.

Historisk bosettingsområde for indianerstammene omaha, Ponca, oto, kansa og pawnee i grønt. De orange markeringene er nåværende indianerreservater.

Poncaleir ved Missourifloden på 1830-tallet. Etter Karl Bodmer.

Poncas tradisjonelle bosettingsområde var i de nordre deler av nåværende Nebraska og sørlige deler av nåvæarende Sør-Dakota. Poncas levde den større delen av året i bastante jordhus og kombinerte jordbruk med bisonjakt. På 1800-tallet ble poncaindianerne tvangsforflyttet til det daværende Indianerterritoriet. I dag bor de fleste på indianerreservat i Oklahoma og tilhører Ponca Tribe of Indians of Oklahoma. Noen flyttet tilbake til Nebraska. Deres etterkommere tilhører i dag Ponca Tribe of Nebraska.

Demografi

Kopperepidemier og stadige stridigheter med siouxindianere gjorde at poncaindianernes folkemengde sank. Den ble anslått av samtidige hvite observatører til omkring 250 mennesker i 1805. Femten år senere hadde den kommet seg og det var da 1 000 personer. Befolkningsstørrelsen svingte så markant på 1800-tallet, med zenit 1846 med cirka 2 000 poncaindianere og nadir 1892 med cirka 875 individer.^[1]

Ved den amerikanske folketellingen i 2000 rapporterte 4 858 mennesker at de regnet seg som helt eller delvis ponca.^[2]