Populasjon

Denne artikkelen omhandler biologi. For statistiske populasjoner, se Univers (statistikk).

Populasjon (senlatin: populationem, fra latin, populus, «et folk»)^[1] er et begrep som vanligvis henviser til et antall mennesker i et enkelt område. Myndigheter gjennomfører en folketelling for å kvantifisere størrelsen på en bosatt befolkning innenfor en gitt jurisdiksjon eller et begrenset geografisk område. Begrepet brukes også på ikke-menneskelige dyr, en gruppe av individer (bestand)^[2] av samme art, mikroorganismer og planter, og har spesifikke bruksområder innenfor felt som økologi og genetikk.^[3][4]

Kart over global menneskelig befolkningstetthet i 2020, da verdensbefolkningen var rundt 7,8 milliarder mennesker.

Populasjoner er kjennetegnet ved at det finner sted mer genflyt og flere økologiske interaksjoner (som samarbeid eller konkurranse) innenfor populasjonene enn mellom dem. På grunn av migrasjon mellom populasjoner (inn- og utvandring av individer) er det likevel vanligvis ikke mulig å angi skarpe grenser for en populasjon.

Blant årsakene til at en populasjon endrer seg finner man både demografiske (fødsler og dødsfall, migrasjon) og genetiske prosesser (naturlig seleksjon, mutasjoner, gendrift). Naturlig forandring er forskjellen mellom fødsler og dødsfall i en befolkning. Ofte er naturlig forandring positiv, noe som betyr at flere babyer blir født enn folk dør. Denne positive naturlige endringen omtales som naturlig økning.^[5] Det motsatte av naturlig økning kalles naturlig nedgang, der flere mennesker dør enn babyer som blir født, noe som kan føre til at en befolkning krymper. Områder med aldrende befolkning har ofte naturlig nedgang.^[5]

Over lang nok tid kan ulike ikke-menneskelige populasjoner av samme art bli til forskjellige arter (såkalt artsdannelse).^[6]

Se også

• Populasjonsdynamikk
• Populasjonsgenetikk
• Bestand
• Liste over land og territorier etter fertilitetsrate