Potetgull
snackprodukt From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Potetgull, potetløv, potetchips eller franske poteter,[1] er skiver av potet som er sprøstekt i matolje. Normalt brukes solsikkeolje til stekingen. Potetskivene blir så gjerne saltet og krydret med for eksempel pepper eller paprika eller en kombinasjon av flere ingredienser. På det norske markedet finnes flere potetgullprodusenter, blant annet Sørlandschips, KiMs og Maarud. Til Maarud potetgull brukes blant annet potetsortene Bruse og Saturna.[2] De vanligste potettypene brukt til potetgullproduksjon selges ikke i dagligvareforretninger.
Borgarting lagmannsrett bestemte i 2016 at Maarud ikke har enerett til betegnelsen «potetgull».[3][4]
Remove ads
Opprinnelse
Det antas at den opprinnelige oppskriften på potetgull ble laget 24. august 1853 av George Crum, en kokk ved Moon Lake Lodge i Saratoga Springs i den amerikanske staten New York. Crum var lei av en kunde – ifølge noen kilder Cornelius Vanderbilt – som stadig klaget på de stekte potetene fordi de var for tykke og fuktige. Crum bestemte seg for å kutte potetskivene så tynne at de ikke kunne spises med gaffel. Til hans overraskelse var kunden ekstatisk for potetgullet. De ble et fast innslag på restaurantens meny under navnet Saratoga Chips. Retten ble raskt populær over hele New England. Ifølge andre kilder (boken Hva veide Elvis da han døde) ble potetgullet oppfunnet i Louisiana i 1853.
I Norge ble det første potetgullet produsert i 1936 av Thomas Stang som eide Maarud gård.[5][6] Potetgull ble tidligere brukt som garnityr til middagsretter, mens produktet i dag først og fremst betraktes som et snacksprodukt.
Remove ads
Varemerkebeskyttelse
I 2010 ble ordet potetgull registrert som varemerke av Estrella Maarud Brands AB.[7] I tillegg til ordet potetgull, ble også figurmerker med ordene Maarud Potetgull og Maarud Nils Potetgull registrert hos Patentstyret.[8][9] Varemerkebeskyttelsen ble i ettertid utfordret rettslig av KiMs Norge,[10] og i 2015 ble registreringen opphevet av Oslo tingrett fordi varemerket ble regnet som degenerert.[11]. Maarud anket tingrettens dom,[12] men den anken ble avvist av Borgarting lagmannsrett, samtidig som Maarud ble dømt til å betale alle saksomkostninger.[13] Maarud anket så lagmannsrettens dom, men denne siste anken ble avvist av Høyesterett.[14]
Remove ads
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads