Programmed Data Processor
serie av minidatamaskiner From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Programmed Data Processor (PDP), omtalt av enkelte kunder, media og forfattere som Programmable Data Processor,[1][2][3] var en serie minidatamaskiner som ble markedsført og produsert av Digital Equipment Corporation (DEC) fra desember 1959 til mai 1990.[4][5] Datamaskiner var på denne tiden ofte ensbetydende med stormaskiner som ofte var store, kompliserte og kostbare. Eksempler på slike var IBM stormaskiner som IBM 7000, IBM System/360 og IBM System/370. De kapitalister som investerte i risikokapital og som stod bak DEC (spesielt Georges Doriot) var ikke villige til å støtte utviklingen av «datamaskiner», og begrepet «minidatamaskin» var ennå ikke oppstått.[6][7] DEC valgte derfor betegnelsen PDP fordi disse datamaskinene var rettet inn mot markeder som ikke hadde råd til stormaskiner.
PDP minidatamaskiner grupperes gjerne i ulike familier, med varierende antall biter i mikroprosessorens ord (ordlengden): 12-biter (PDP-5, PDP-8, PDP-12, PDP-14, PDP-16, LINC-8), 16-biter (PDP-11), 18-biter (PDP-1, PDP-4, PDP-7, PDP-9, PDP-15) og 36-biter (PDP-3, PDP-6, PDP-10). PDP-2 var en tiltenkt 24-biter minidatamaskin, men byggingen ble kansellert. Produktbetegnelsen PDP-13 ble ikke tatt i bruk. DECSYSTEM-20 var bygd rundt PDP-10, og ble noen ganger feilaktig kalt PDP-20.
PDP var på mange måter trendsettende, og satte viktige spor etter seg som blir minnet i datamaskinens historie. PDP-5 var verdens første kommersielt produserte minidatamaskin, og den første som det ble produsert mer enn 1 000 av. PDP-8 ble solgt i mer enn 50 000 enheter. Den første versjonen av operativsystemet UNIX (1969), og den første versjonen av programmeringsspråket B (1969), som var forgjengeren til programmeringsspråket C (1973), ble skrevet for PDP-7 ved Bell Laboratories. I 1966 lanserte DEC det prosedyriske og typeløse programmeringsspråket MUMPS for PDP-7.
Ved siden av forsknings-Unix, kjørte PDP flere andre operativsystemer. Eksempler var sanntidsoperativsystemene RT-11, RSX-11 og XVM, de distribuerte operativsystemene Amoeba 809 og LOCUS 845 og de tidsdelte operativsystemene PDP operating system («Monitor»), TSS-8, OS/8 (OS/12), DOS-11, RSTS/E, ULTRIX, Berkeley Software Distribution (BSD), TUNIS, DSM-11, TOPS-10, TOPS-20, Incompatible Timesharing System (ITS), WAITS og TENEX.
Den 25. oktober 1977 lanserte DEC 32-biter datamaskinene VAX, som etter hvert overtok markedene for PDP og som var prototypen på en CISC-datamaskin. I desember 1992 lanserte DEC 64-biter RISC-arkitekturen DEC Alpha, som på lanseringstidspunktet var verdens raskeste mikroprosessorer. Også disse arkitekturene har gått over i historien, sammen med selskapet DEC, som ble oppkjøpt av Compaq i juni 1998. I mai 2002 ble det deretter slått sammen med Hewlett-Packard og den 1. november 2015 ble selskapets etterfølger en del av HP Inc.
Remove ads
Oversikt over PDP-serien
PDP-serien omfattet følgende datamaskiner:[8]
- PDP-1
- Dette var den opprinnelige PDP, en 18-biter datamaskin som ble brukt i tidlig arbeide med tidsdelte operativsystemer (PDP-1 operating system). Den var prominent i utviklingen av den tidlige hackerkulturen innenfor Massachusetts Institute of Technology (MIT), Bolt, Beranek and Newman (BBN) og andre steder.[9] Den inspirerte også IT-selskapet Prime Computer, Inc., som utviklet kloner av blant annet minidatamaskinene PDP-1, Honeywell 316 og Honeywell 516. Det som regnes som verdens første videospill, Spacewar!, samt det første tekstbehandlingsprogram for en datamaskin til generelt bruk («Expensive Typewriter»), ble utviklet for PDP-1.[10].
- Det ble bygd 53 eksemplarer av PDP-1 fra desember 1959 til 1969.[8] Nesten alle sammen var fortsatt i bruk i 1975.[8] En gjennomsnittlig konfigurasjon kostet $120,000 på en tid da de fleste datamaskiner ble solgt for en million amerikanske dollar eller mer.
- PDP-1 bestod av fire kabinetter. Etterfølgerne var PDP-4, PDP-7, PDP-9 og PDP-15.[11]
- PDP-2
- Dette var benevnelsen på en 24-biter minidatamaskin. Den ble imidlertid aldri bygd.
- PDP-3
- Dette var DECs første 36-biter minidatamaskin. Den ble bygd for «sorte budsjetter», og ble aldri lansert som et offisielt produkt. Den eneste PDP-3 som ble bygd, ble brukt av CIA's Scientific Engineering Institute (SEI) i Waltham i Middlesex County i Massachusetts for å prosessere radarmålytelse for rekognoseringsflyet Lockheed A-12 i 1960.[12][13] Arkitektonisk var dette essensielt en PDP-1 som var utvidet til 36-biter ord.[8][14]
- PDP-4
- Dette var en 18-biter minidatamaskin som ble lansert i 1962.[15] Omkring 54 enheter ble solgt, og den hadde tregere minne og en annen innpakning enn PDP-1. Prislappen var $65,000 - mer enn halvparten av prisen til forgjengeren.[8] Alle senere 18-biter PDP-maskiner (7, 9 og 15) var basert på et lignende, men utvidet instruksjonssett. Maskinen var kraftigere, men basert på det samme basiskonseptet som 12-biter PDP-5 og PDP-8. Blant kundene til PDP-4 var Atomic Energy of Canada Limited (AECL). Installasjonen i Chalk River, Ontario, Canada inkluderte en PDP-4 med skjerm og PDP-5 som grensesnitt for forskningsreaktorens instrumenter og kontrollsystemer.
- PDP-5
- Dette var verdens første kommersielt produserte minidatamaskin[8] og DEC's første 12-biter datamaskin. Instruksjonssettet ble senere utvidet i PDP-8 for å håndtere flere bitrotasjoner og å øke det maksimale minnet fra 4K ord til 32K ord. Dette var den første datamaskin som det ble bygd mer enn 1,000 av. Dette var et enormt tall, og PDP-5 ble lansert et tiår etter at UNIVAC, som hadde bygd verdens første programmerbare elektroniske datamaskin ENIAC (Electronic Numerical Integrator and Computer), hevdet at tre datamaskiner var nok til å oppfylle hele USAs behov for datakraft.
- PDP-6
- Dette var en 36-biter datamaskin, og DEC's første store PDP-maskin. Den ble lansert sammen med det første tidsdelte operativsystem (PDP-6 operating system) som ble støttet av DEC. 23 maskiner ble produsert.[8] PDP-6 var skuffende dårlig til håndtering av ledelsesorienterte oppgaver, men introduserte likevel et instruksjonssett som var prototypen for den langt mer suksessfylte PDP-10 og DECSYSTEM-20,[16][17] av hvilket det ble solgt flere hundre.[18]
- PDP-7
- En 18-biter minidatamaskin som erstattet PDP-4. PDP-7 var DEC's første datamaskin som benyttet wire-wrapping. Den ble introdusert i 1964,[11] og en annen versjon ble kalt PDP-7A, og ble senere tilføyd familien. Totalt 120 stk PDP-7 og PDP-7A systemer ble solgt.[8]
- Den første versjonen av operativsystemet UNIX (1969), og den første versjonen av programmeringsspråket B (1969), som var forgjengeren til programmeringsspråket C (1973), ble skrevet for PDP-7 ved Bell Laboratories. Den første versjonen av det prosedyriske og typeløse programmeringsspråket MUMPS ble utviklet av DEC for PDP-7.
- PDP-8
- En 12-biter datamaskin med et lite instruksjonssett. PDP-8 var DEC's første store kommersielle suksess og begynnelsen på minidatamaskin-revolusjonen. Svært mange ble solgt (gjennom diskontering, en DEC-tadisjon som også inkluderte gratis manualer for alle som ba om det under Ken Olsens tid som administrerende direktør) til skoler, universiteter og forskningslaboratorier.
- Over 50,000 enheter ble solgt, inkludert ulike modeller av PDP-familien (A, E, F, I, S, L, M).[19] Instruksjonssettet til PDP-8 ble emulert av mikroprosessorene Intersil 6100 og Harris 6120, som ble benyttet i datamaskinen DECmate (og i arbeidsstasjonen VT-78 som var en modell av DECmate).
- LINC-8
- En hybrid mellom minidatamaskinen LINC og PDP-8 som hadde to instruksjonssett. LINC-8 var forgjengeren til PDP-12.
- PDP-9
- Dette var etterfølgeren til PDP-7, og var DEC's første datamaskin med mikrokode. Den hadde en ytelse på omkring det dobbelte av PDP-7. PDP-9 var også en av de første mindre og middelstore datamaskiner som hadde et tastaturbasert system som var basert på DECs magnetbånd (DECtape).[20] PDP-9 etablerte minidatamaskiner som de ledende innenfor dataindustrien.
- PDP-10
- Denne minidatamaskinen var 36-biter og ble også markedsført som DECsystem-10, og manualen ble kalt DECsystem-10/DECSYSTEM-20 Processor Reference Manual.[21]. Den benyttet hovedsakelig de tidsdelte operativsystemene TOPS-10 og TENEX og var svært suksessfull. PDP-10 kom i flere forskjellige implementasjoner (KA, KI, KL, KS) og modeller (1055, 1090, 2020, 2040, 2065 og andre). Instruksjonssettet var en forbedret form av det som fantes for PDP-6.
- Implementasjonen KL ble også brukt i DECSYSTEM-20. KS ble brukt i DECsystem-2020, som var DEC's inngangsport til markedet for distribuert databehandling (forkortelsen PDP ble senere også brukt om Parallel Distributed Processing). PDP-10 ble introdusert som «verdens billigste stormaskin».[22]
- PDP-11
- Den arketypiske minidatamaskin; en 16-biter maskin som ble enda en kommersiell suksess for. LSI-11 (den første modellen produsert med storskalaintegrasjon) var en fire-brikker PDP-11 som primært ble brukt i innbakte systemer. 32-biter VAX-serien nedstammet fra PDP-11, og tidlige VAX-modeller hadde en PDP-11 kompatibilitetsmodus. 16-biter PDP-11 instruksjonssettet var svært innflytelsesrikt, og påvirket mikroprosessorer fra Motorola 68000 til Renesas H8 og Texas Instruments MSP430. Disse senere mikroprosessorene var inspirert av PDP-11’s svært ortogonale, generelt-register orienterte instruksjonssett og rike adresseringsmodi. PDP-11 famiien var ekstremt langlevet og eksisterte i 20 år med mange ulike implementasjoner og teknologier.
- PDP-12
- En 12-biter minidatamaskin som var etterfølgeren til LINC-8. Den kunne utføre instruksjoner for begge systemer.[23] Under et litt omarbeidet design, ble den markedsført som «Lab-8».[24]
- PDP-13
- En benevnelse som aldri ble tatt i bruk.
- PDP-14
- En minidatamaskin med 12-biter instruksjoner, ment som en industrikontroller (PLC). Den hadde intet dataminne og ingen prosessorregistere; instruksjoner kunne teste boolske innmatningsignaler, sette eller stoppe boolske utmatningsignaler, foreta betingede eller ubetingede hopp, eller foreta et subrutinekall. Senere versjoner (deriblant PDP-14/30) var basert på den fysiske pakketeknologien til PDP-8. I/O var strømnettets volt eller elektriske spenning.
- PDP-15
- DEC's siste 18-biter minidatamaskin. Det var den eneste 18-biter datamaskin som ble konstruert av TTL integrerte kretser i stedet for diskrete transistorer, og hadde, liksom alle DEC 18-biter systemer (obligatorisk på PDP-1, og fraværende på PDP-4) en valgfri integrert terminal for vektorgrafikk, DEC's første forbedring på sin tidlig konstruerte 34n hvor n var identisk med PDP-nummeret. Senere versjoner av PDP-15 kjørte et sanntidsoperativsystem og flerbrukeroperativsystem kalt XVM. TPDP-15/76 var siste modell og benyttet en liten PDP-11 hvor Unichannel periferiutstyr kunne brukes.[25]
- PDP-16
- En tilpasset datamaskin som benyttet Register Transfer Modules.[26] PDP-16 ble hovedsakelig brukt til industrielle kontrollsystemer og hadde større ytelse enn PDP-14. PDP-16/M var standardversjonen av PDP-16
Remove ads
Beslektede datamaskiner
- TX-0 ble konstruert av MIT's Lincoln Laboratory, og var en viktig påvirkning av DEC's produkter, deriblant Ben Gurley's konstruksjon av PDP-1
- LINC (Laboratory Instrument Computer), opprinnelig utviklet av MIT's Lincoln Laboratory, og noen ble bygd av DEC. Var ikke en del av PDP-familien, men var viktig for utviklingen av PDP-12. LINC og PDP-8 var blant de første minidatamaskiner, og muligens også de første personlige datamaskiner. PDP-8 og PDP-11 var de mest populære i PDP-serien. DEC laget aldri noen PDP-20, selv om begrepet noen ganger ble brukt om en PDP-10 som kjørte TOPS-20 (offisielt kalt DECSYSTEM-20).
- SM EVM-serien i Sovjetunionen
- DVK personlige datamaskiner var PDP-kloner som ble utviklet i Sovjetunionen i 1970-årene.
- Elektronika BK
- UKNC
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads