Pteromalidae

Pteromalidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Gruppen er artsrik og omfatter rundt 3600 kjente arter fordelt på ca. 630 slekter og ca. 31 underfamilier. Det er funnet ca. 1400 arter i Europa, og man regner med at det finst 500 arter i Norge, men det er foreløpig registrert 276 arter ^[2]. Det er liten tvil om av denne "familien" er en kunstig gruppering, som består av alle Chalcidoidea med 5-leddete føtter, som ikke viser typiske kjennetegn på noen av de andre, anerkjente familiene innen denne gruppen. Gruppen kommer ganske sikkert til å bli delt opp i framtiden. Et flertall av artene føres til den artsrike underfamilien Pteromalinae.

Pteromalidae
Hunn av Catolaccus grandis som undersøker en vertslarve
Nomenklatur
Pteromalidae
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Vepser
Overfamilie		Chalcidider
Økologi
Antall arter		ca. 3600 kjente [1], ca. 1400 i Europa, ca. 500 i Norge
Habitat		larvene er parasitter
Utbredelse		alle verdensdeler
Inndelt i
Asaphinae Ceinae Cerocephalinae Cleonyminae Colotrechninae Cratominae Diparinae Eunotinae Macromesinae Microgasterinae Neodiparinae Ormocerinae Panstenoninae Pireninae Pteromalinae Spalangiinae

Utseende

pteromalidene besøker gjerne blomster

Små, kompakte, metallisk fargede snylteveps. De fleste er ganske små (1 – 3 mm), men det finnes arter som er opptil 48 mm lange. Antennene er vanligvis knebøyde og består av 8-13 ledd. Beina er vanligvis spinkle, føttene er fem-leddete. Bakkroppen er oftest konisk, hunnens eggleggingsrør ofte ganske langt. Vingene er uten markert årenett, mange er også vingeløse. Enkelte har et avvikende utseende, for eksempel de svært lange og slanke artene i underfamilien Leptofoeninae som blir flere centimeter lange.

Levevis

Gruppen utviser et svært mangfold av variasjoner av parasittisme. Dette har trolig i alle fall delvis sammenheng med at Pteromalidae er en kunstig gruppe satt sammen av ulike vepsegrupper som ikke er innbyrdes nært beslektet. Noen grupper bør betegnes som rovdyr og ikke parasitoider, siden larven dreper mange vertslarver under sin utvikling. Det er også noen arter som er planteetere, disse er gjerne såkalte inkviliner som lever inne i galler laget av andre insekter, av gallematerialet. En stor del av artene snylter på larver eller pupper av tovinger, biller, Vepser, sommerfugler eller lopper. De kan leve enkeltvis eller mange sammen inne i en vert, inne i verten (endoparasitoider) eller på utsiden (ektoparasitoider). En del snylter på insekter som selv er parasitoider, de er dermed hyperparasitoider. Pteromalidene er en ganske viktig gruppe for biologisk kontroll av skadeinsekter.

Systematisk inndeling

Muscidifurax raptor er en parasitt på fluepupper

Treliste

• ordenen vepser, (Hymenoptera)
  • gruppen stilkvepser, Apocrita
    • gruppen Proctotrupomorpha
      • gruppen Chalcidoidea
        • familien Pteromalidae
          • Asaphinae – 25 arter i 5 slekter, 8 i Europa
          • Austrosystasinae – én art
          • Austroterobiinae – fire arter i to slekter
          • Ceinae -15 arter i 3 slekter, 6 i Europa
          • Cerocephalinae – 41 arter i 13 slekter, 5 i Europa
          • Chromeurytominae – 16 arter i 3 slekter
          • Cleonyminae – 264 arter i 42 slekter, 20 i Europa
          • Coelocybinae – 38 arter i 15 slekter
          • Colotrechninae – 41 arter i 19 slekter, 2 i Europa
          • Cratominae – tre arter i én slekt, én i Europa
          • Diparinae – 117 arter i 31 slekter, tre i Europa
          • Ditropinotellinae – tre arter i én slekt
          • Elatoidinae – fire arter i én slekt
          • Erotolepsiinae – fire arter i fire slekter
          • Eunotinae – 84 arter i 23 slekter, 17 i Europa
          • Eutrichosomatinae – fem arter i fire slekter
          • Herbertiinae – 7 arter i én slekt
          • Keiraninae – én art
          • Leptofoeninae – 8 arter i to slekter, svært langstrakt kroppsform
          • Louriciinae – fire arter i én slekt
          • Macromesinae – 12 arter i én slekt, 2 i Europa
          • Miscogasterinae – 303 arter i 34 slekter, 160 i Europa
          • Nefoeninae – én art
          • Neodiparinae – tre arter i én slekt, tre i Europa
          • Ormocerinae – 176 arter i 40 slekter, 17 i Europa
          • Panstenoninae – 13 arter i to slekter, to i Europa
          • Parasaphodinae – fire arter i én slekt
          • Pireninae – 179 arter i 16 slekter, 87 i Europa
          • Pteromalinae – 2073 arter i 314 slekter, 1025 i Europa
          • Spalangiinae – 52 arter i to slekter, 17 i Europa
          • Storeyinae – to arter i én slekt