Ptolemeerdynastiet

Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk^[1][2][3][4] kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken. Deres styre varte i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr. De utgjorde det 32. og siste dynasti i oldtidens Egypt.

Ptolemeisk dronning.

Ptolemaios, en av Aleksander den stores generaler, ble utnevnt til satraper (guvernører) i oldtidens Egypt etter Aleksanders død i 323 f.Kr. I 305 f.Kr. utropte han seg selv til konge, senere fikk han epitetet som «Soter» («frelser»/«befrier»). Egypterne aksepterte snart ptolemeerne som etterfølgere av faraoene av det uavhengige Egypt. Ptolemaios' familie hersket over Egypt i nær 275 år inntil den romerske erobringen i 30 f.Kr.

Alle mannlige herskere i dynastiet tok navnet Ptolemaios, enten ved fødselen om de var de utsett til å arve tronen eller tok det kongelige navnet ved tiltredelse. Grunnet de likelydende navnene er det tidvis vanskelig å skille fra hverandre de ulike figurene. De ptolemeiske dronningene, noen av dem sine ektemenns søstre, het vanligvis Kleopatra, Arsinoe eller Berenike. Den mest kjente i ptolemeerdynastiet var dronning Kleopatra VII, berømt for sin rolle i de politiske stridene mellom Julius Cæsar og Pompeius, og senere mellom Gaius Octavius (Augustus) og Marcus Antonius. Kleopatras død og Romerrikets erobring av Egypt markerte slutten for ptolemeisk styre i Egypt.

Ptolemeerherskere og livsledsagere

Artikkelen inngår i serien om Oldtidens Egypt
Egyptisk kronologi
Liste over faraoer
Førdynastisk tid
Protodynastisk tid
Tidlig dynastisk tid
1. egyptiske dynasti 2. egyptiske dynasti
Det gamle rike
3. egyptiske dynasti 4. egyptiske dynasti 5. egyptiske dynasti 6. egyptiske dynasti
Første mellomepoke
7. egyptiske dynasti 8. egyptiske dynasti 9. egyptiske dynasti 10. egyptiske dynasti 11. egyptiske dynasti (Kun i Teben)
Mellomriket
11. egyptiske dynasti (Hele Egypt) 12. egyptiske dynasti 13. egyptiske dynasti 14. egyptiske dynasti
Andre mellomepoke
15. egyptiske dynasti 16. egyptiske dynasti 17. egyptiske dynasti
Det nye rike
18. egyptiske dynasti 19. egyptiske dynasti 20. egyptiske dynasti
Tredje mellomepoke
21. egyptiske dynasti 22. egyptiske dynasti 23. egyptiske dynasti 24. egyptiske dynasti 25. egyptiske dynasti
Senepoken
26. egyptiske dynasti 27. egyptiske dynasti (persisk) 28. egyptiske dynasti 29. egyptiske dynasti 30. egyptiske dynasti 31. egyptiske dynasti(persisk)
Gresk-romersk Egypt
Ptolemeerne Romersk Egypt

Flere av kongene delte makten med sine koner, som ofte var deres søstre. Flere dronninger utøvde herskerautoritet, men den mest berømte og suksessrike var Kleopatra VII (51–30 f.Kr.), med hennes to brødre og hennes sønn som minimale medherskere. Flere systemer eksisterer for å nummerere de senere herskerne, den som brukes her er den mest utbredte blant dagens historikere.

År på tronen	Hersker	Ektefelle	Annet
305–282 f.Kr.	Ptolemaios I Soter	Eurydike, så Berenike I	Etablerte ptolemeerdynastiet
284–246 f.Kr.	Ptolemaios II Filadelfos	Arsinoe I, så Arsinoe II Filadelfos	Hersket sammen med Ptolemaios Epigonos («sønnen») (267–259 f.Kr.)
246–222 f.Kr.	Ptolemaios III Euergetes	Berenike II
222–204 f.Kr.	Ptolemaios IV Filopator	Arsinoe III
204–180 f.Kr.	Ptolemaios V Epifanes	Kleopatra I
180–164 f.Kr., 162–145 f.Kr.	Ptolemaios VI Filometor	Kleopatra II
	Ptolemaios VII Neos Filopator		Hersket aldri
170–163 f.Kr., 145–116 f.Kr.	Ptolemaios VIII Fyskon	Kleopatra II, så Kleopatra III
132–124 f.Kr.	Kleopatra II Filometora Soteira		I opposisjon til Ptolemaios VIII Fyskon
116–107 f.Kr., 88–81 f.Kr.	Ptolemaios IX Lathyros	Kleopatra IV, Kleopatra Selene I	Hersket sammen med Kleopatra III i hans første styre.
107–88 f.Kr.	Ptolemaios X Aleksander	Kleopatra Selene I, Berenike III	Hersket sammen med Kleopatra III frem til 101 f.Kr.
81–80 f.Kr.	Berenike III Filopator
80 f.Kr.	Ptolemaios XI Aleksander	Berenike III	Hersket sammen med Berenike III, så alene i 18/19 dager.
80–58 f.Kr., 55–51 f.Kr.	Ptolemaios XII Auletes	Kleopatra V	Ekteparet var likestilte herskere
58–57 f.Kr.	Kleopatra V Tryfaena		Hersket sammen med Berenike IV Epifaneia (58–55 f.Kr.)
51–30 f.Kr.	Kleopatra VII		Hersket sammen med Ptolemaios XIII (51–47 f.Kr.)
48–47 f.Kr.	Arsinoe IV		I opposisjon til Kleopatra VII
47–44 f.Kr.	Ptolemaios XIV		Sammen med Kleopatra VII
44–30 f.Kr.	Ptolemaios XV Cæsarion		Sammen med Kleopatra VII

• 
  Ptolemaios I Soter, grunnlegger av ptolemeerdynastiet
• 
  Ptolemaios II
• 
  Ptolemaios III
• 
  Ptolemaios IV
• 
  Ptolemaios V
• 
  Ptolemaios VI
• 
  Kleopatra II (right)
• 
  Ptolemaios VIII
• 
  Ptolemaios IX
• 
  Ptolemaios X
• 
  Ptolemaios XII
• 
  Ptolemaios XIII
• 
  Ptolemaios XIV
• 
  Kleopatra VII
• 
  Ptolemaios XV, vanligvis kalt Cæsarion.

Forenklet familietre for ptolemeerne

Enkelte av familieforbindelsene vist i slektstreet under er diskutabelt.

Andre medlemmer av ptolemeerdynastiet

• Ptolemaios Keraunos (død 279 f.Kr.) – eldste sønn av Ptolemaios I Soter. Ble til sist konge av Makedonia
• Ptolemaios Apion (død 96 f.Kr.) – sønn av Ptolemaios VIII Fyskon. Ble til sist konge av Kyrenaika.
• Ptolemaios av Kypros (død 58 f.Kr.) – illegitim sønn av Ptolemaios IX Lathyros og bror av Ptolemaios XII Auletes. Ble konge av Kypros fram til sin død.
• Ptolemaios Filadelfos (født 36 f.Kr. – ukjent død) – sønn av Marcus Antonius og Kleaopatra
• Ptolemaios av Mauretania (død 40 e.Kr.) – sønn av Juba II av Mauretania og Kleopatra Selene II, datter av Kleopatra VII og Marcus Antonius. Ble konge av Mauretania etter sin far Juba II.

Medisinsk analyse

Samtidige har beskrevet et antall medlemmer av ptolemeerdynastiet som meget feite mens skulpturer og mynter avslører portretter som har framtredende øyne og oppsvulme nakker. Den kjente Graves' sykdom (en autoimmun sykdom som påvirker vanligvis skjoldbruskkjertelen, får den til å vokse til det dobbelte av opprinnelig størrelse) kan forklare oppsvulmete nakker og utstående øyne (eksoftalmus), skjønt dette er usannsynlig å ha skjedde i nærvær av sykelig fedme.

I lys av det har framtredende i slekten, kanskje grunnet hyppig inngifte, er det sannsynlig at medlemmene av denne slekten led av fra flerorganisk fibrøs forhold slik som Erdheim–Chesters sykdom, en sjelden sykdom karakterisert av unormal forøkelse av en særskilt type hvite blodceller eller multifokal fibrosklerose hvor skjoldkjertebetennelse, fedme og øyeproptosis kan ha skjedd samtidig.^[5]