Puffing Billy

Puffing Billy er verdens eldste gjenværende damplokomotiv,^[1][2] bygget i 1813–14 av ingeniør William Hedley, lokomotivfører Jonathan Forster og smed Timoteus Hackworth for Christopher Blackett, eieren av Wylam Colliery i nærheten av Newcastle upon Tyne, i Storbritannia. Det var det første kommersielle adhesjon damplokomotiv, som ble benyttet til å frakte kullvogner fra gruvene på Wylam til havna på Lemington-on-Tyne i Northumberland.

Puffing Billy

Historie

Puffing Billy var ett av tre lokomotiver av samme modell som ble bygget av William Hedleys, ingeniør ved Wylam Colliery, for å erstatte hester som ble brukt som drivkraft på skinnegangen. I 1813 bygde Hedley for Blackett gruvevirksomhet på Wylam Colliery linje prototypene "Puffing Billy" og "Wylam Dilly". De var begge bygget i 1815 med ti hjul, men ble ført tilbake til sin opprinnelige tilstand i 1830, da jernbanen ble lagt om med sterkere skinner.^[3]

Design

Puffing Billy hadde en rekke nye funksjoner, patentert av Hedley, de skulle vise seg viktige for utvikling av lokomotivet. Det hadde to vertikale sylindere på hver side av kjelen, og delvis omsluttet av den, og drev en enkelt veivakselen under rammen som også drev  hjulene og ga bedre trekkraft.^[4]

Åtte-hjulsform

Siste firehjuls form, i 1862

Dagens utseende i sin nåværende plassering, 2011

Maskinen hadde en rekke alvorlige tekniske begrensninger. Den var for tung for støpejernskinnene på Wagonway med sine åtte-tonns vekt og ødela skinnene til stor glede for motstandere av lokomotivet som grep sjansen til å kritisere oppfinnelsen. Dette problemet ble løst ved ombygging av lokomotivet som fikk fire aksler, slik at aksellasten ble redusert. Lokomotivet ble til slutt gjenoppbygd som toaksling (fire-hjuling) da bedre skinner ble innført rundt 1830. Puffing Billy var ikke spesielt rask, topphastigheten var åtte km/t.