Reynir

Reynir (også kalt Øvre Stabu-innskrifta) er ei runeinnskrift på en spydodd som ble funnet på gården Øvre Stabu på Østre Toten. Den er tidfestet til perioden mellom år 160 og 250/260 e.Kr. og er en av de eldste kjente runeinnskriftene i Norge.^[1]

Spydodden ble funnet i ei mannsgrav sammen med andre våpen og våpendeler, mer eller mindre skadet av brann og rust. Spydbladet er 28 cm langt og det er risset inn åtte runetegn. Runene er tolket som det urnordiske «raunijaR» (norrønt: reynir). Ordet betyr «den som røyner» eller «den som prøver» (røyneren, prøveren). Det er trolig et kallenavn på eller en ønsket egenskap ved spydet eller spydbæreren.^[2]

Det var på begynnelsen av 1890-tallet at en lav, vid haug på gården Øvre Stabu på Østre Toten ble utgravd. Den viste seg å inneholde fire graver fra rundt 150–200 e. Kr.. I de to midterste var to mannlige krigere gravlagt, og i de to ytterste to kvinner. Rike våpenfunn forteller at de gravlagte krigerne var av høvdingætt. Blant funnene var den tveeggede spydspissen med runeinskripsjonen. Spydspissen er laget av jern, og er av sørøstlig europeisk type. Den befinner seg i dag i Universitetets Oldsaksamling i Oslo.