Richard Herrmann

Fritz Richard Herrmann (1919–2010) var en norsk journalist, sakprosaforfatter og kringkastingsmann. Han var blant annet NRKs London-korrespondent 1964–1977 og skrev en rekke bøker om britisk historie og hverdagsliv.^[3] Han var med å etablere NRKs nye radiokanal P2.

Richard Herrmann
Født		11. sep. 1919[1] Larvik (Vestfold)
Død		14. juni 2010[2][1] (90 år) Oslo
Beskjeftigelse		Journalist, skribent, korrespondent, reporter, radioprogramleder
Embete		NRKs korrespondent i London (1964–1975)
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Vestre gravlund
Utmerkelser		Bokhandlerprisen (1969) Cappelenprisen (1983) Riksmålsforbundets litteraturpris (1988) Lytterprisen (1974)

Liv og virke

Richard Herrmann var sønn av verksmester Carl Richard Herrmann (1888–1966) og hans hustru Karoline Marie Andersen (1894–1977).

Etter examen artium i Larvik i 1939 studerte han filologi ved Universitetet i Oslo.

Journalist

Han fikk tilbud om ansettelse i Norsk Telegrambyrå (NTB) høsten 1941. Byrået var på det tidspunkt i ferd med å bli nazifisert, og det var et krav om at de ansatte skulle melde seg inn i Nasjonal Samling. Herrmanns medlemskap varte bare noen uker. De fleste NTB-medarbeiderne som arbeidet i det nazifiserte NTB under krigen, unngikk strafferettslig forfølgelse, men Norsk Presseforbund bestemte at disse ble utelukket som medlemmer i en periode.

Han giftet seg i 1948 med sykepleier Torlaug Lea (11. august 1919 – 19. desember 2007), datter av fabrikkeier Gustav Lea og Teresia Jensen.

Herrmann var ansatt i Reuters' europeiske avdeling i London fra 1952 til 1964. Fra 1961 var han som redaktør for Reuters' britiske avdeling.^[4][5] Fra 1952 var han frilansmedarbeider i NRK, før han ble fast London-korrespondent for NRK fra 1964 til 1975. Etter at han kom tilbake til NRK i Oslo arbeidet han fra 1977 i Radioens programsekretariat til 1984. Her hadde han ansvar for oppbygging av NRK P2. Han hadde også en rekke radiokåserier i perioden.

Herrmann har skrevet flere bøker om britenes historie og samfunns- og dagligliv.

Han ble tildelt Narvesenprisen for fremragende journalistisk virksomhet i 1967.

Bibliografi

• 1967 – Over til London
• 1968 – Paradisveien
• 1970 – Bak den svarte døren
• 1972 – Under Big Ben
• 1976 – Da ballen ble rund og andre historier om engelsk fotball
• 1976 – Kvinner for freden
• 1983 – London: Mine gleders by
• 1985 – Seks skudd ved sengetid og andre mord
• 1986 – Livet med Elizabeth og andre kongelige personer
• 1986 – Død mann fra skyene – historiene om Donald Hume^[6], John Christie, John George Haigh og Neville Heath (bare som lydbok)
• 1987 – Victoria: en dronning for sin tid
• 1988 – Maria Stuart og hennes verden
• 1990 – Gammel krone for ny tid: da solen gikk ned over det britiske verdensriket
• 1991 – En dikter fra Stratford (bare som lydbok)
• 1992 – Med skjebnen i hånden: Churchill-slekten i krig og fred
• 1993 – Fotballen: Den alvorlige leken

Priser

• Honorary Member av Order of the British Empire (MBE)
• Narvesenprisen 1967
• Bokhandlernes «Takk for boken», 1969 for Paradisveien: En gate i London
• Lytterprisen 1974
• Cappelenprisen 1983
• Riksmålsforbundets litteraturpris 1988