Roar Ljøkelsøy

Roar Ljøkelsøy (født 31. mai 1976 i Orkdal) er en norsk skihopptrener og tidligere skihopper. Han la opp etter 2009/10-sesongen. Han har fire VM-titler i skiflyging og har vunnet elleve enkeltrenn i verdenscupen, som var flest av mannlige norske skihoppere inntil han ble forbigått av Halvor Egner Granerud 21. november 2021.

Roar Ljøkelsøy i Zakopane i 2003

Roar Ljøkelsøy Ljøken
Født		31. mai 1976[1] (49 år) Orkdal
Beskjeftigelse		Skihopper
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Olavstatuetten (2004)
Sport		Skihopp
Aktiv		1993–2010
Høyde		177 centimeter
Klubb(er)		Orkdal IL/Trønderhopp
Personlig rekord
Sesong 2004/05		Sted Planica (Skiflyging)	Lengde (m) 230,5
Roar Ljøkelsøy på Commons

Medaljeoversikt
Konkurrerte for
Skihopping
Olympiske leker
Bronse	OL 2006 i Torino	Normalbakke
Bronse	OL 2006 i Torino	Lag K-120
Verdensmesterskap
Gull	2004 Planica	Skiflyging Individuelt
Gull	2004 Planica	Skiflyging lag
Gull	2006 Kulm	Skiflyging Individuelt
Gull	2006 Kulm	Skiflyging lag
Sølv	2005 Oberstdorf	Storbakke
Sølv	2007 Sapporo	Lag K-120
Bronse	2007 Sapporo	Storbakke
Bronse	2005 Oberstdorf	Lag K-120

Karriere

Ljøkelsøy debuterte i mesterskapssammenheng under OL 1994, men leverte ikke gode prestasjoner på Lillehammer. I lagkonkurransen var Norge blant medaljefavorittene, men Ljøkelsøys svake hopping spolerte medaljesjansene og Norge endte på fjerdeplass. Også i Nagano fire år senere var han også på det norske laget som igjen endte på fjerdeplass i lagkonkurransen. Under Vinter-OL 2002 var Norges hopplandslag nede i en bølgedal, og endte helt nede på 9.-plass i lagkonkurransen. Stort bedre gikk det ikke i de individuelle konkurransene hvor Ljøkelsøy havnet på 18.-plass i liten bakke og 32.-plass i stor bakke.

I 2002 ble det gjort grep for å få norsk hoppsport tilbake på sporet, og den meritterte finske hopptreneren Mika Kojonkoski ble hentet inn.^[2] Hans inntreden var det som skulle til for at Ljøkelsøy skulle få sitt gjennombrudd i verdenstoppen, og i januar 2003 vant han sin første verdenscupseier 26 år gammel.

Han holdt et jevnt høyt nivå i de to påfølgende sesongene, og kom begge gangene på andreplass i verdenscupsammendraget, bak Janne Ahonen.^[3] Sesongen 2003/04 vant han sju av de siste 11 verdenscuprennene, og endte bare 10 poeng bak Ahonen.

I 2004 gikk han også til topps i VM i skiflyging i Planica. I dette mesterskapet vant Ljøkelsøy også laggull sammen med Tommy Ingebrigtsen, Bjørn Einar Romøren og Sigurd Pettersen. I 2006 forsvarte Ljøkelsøy VM-tittelen i Kulm, denne gangen vant han med over 20 poengs forsprang til nærmeste konkurrent.^[4] Dagen etter ledet han det norske laget til nok en VM-tittel for lag, denne gang sammen med Tommy Ingebrigtsen, Bjørn Einar Romøren og Lars Bystøl.

Ljøkelsøys lengste hopp er på 230,5 m, satt i Planica i mars 2005.^[5]

Fra 2016 til 2019 var han assistenttrener på det tyske hopplandslaget under hovedtrener Werner Schuster.^[6]

Meritter

• OL 2006 – bronse individuelt (normalbakke), bronse for lag (stor bakke)
• Ski-VM 2005 – sølv individuelt (stor bakke), bronse for lag (stor bakke)
• Ski-VM 2007 – sølv for lag (stor bakke), bronse individuelt (stor bakke)
• VM i skiflyging 2004 – to gull (individuelt og lag)
• VM i skiflyging 2006 – to gull (individuelt og lag)
• Verdenscupen – to andreplasser sammenlagt, 11 enkeltseire (per 1. januar 2007)

Verdenscupseire

Nr.	Dato	Sted	Øvelse
1.	2003-01-2525. januar 2003	Sapporo	Stor bakke K120
2.	2003-12-066. desember 2003	Granåsen	Stor bakke K120
3.	2003-12-2020. desember 2003	Engelberg	Stor bakke K120
4.	2004-01-2424. januar 2004	Sapporo	Stor bakke K120
5.	2004-01-2525. januar 2004	Sapporo	Stor bakke K120
6.	2004-02-077. februar 2004	Oberstdorf	Skiflyving K185
7.	2004-03-1212. mars 2004	Lillehammer	Stor bakke K120
8.	2004-03-1414. mars 2004	Holmenkollen	Stor bakke K115
9.	2005-01-2929. januar 2005	Zakopane	Stor bakke HS134
10.	2005-02-066. februar 2005	Sapporo	Stor bakke HS134
11.	2006-01-2222. januar 2006	Sapporo	Stor bakke HS134