Universitetet i Heidelberg
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Universitetet i Heidelberg, tysk Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg, er det eldste og et av de mest prestisjefulle universiteter i Tyskland. Det ble grunnlagt i 1386 av kurfyrste Ruprecht I av Pfalz og var det tredje universitet som ble etablert under det tysk-romerske rike. Ved opprettelsen besto universitetet av fire fakulteter: teologi, juridikum, medisin og filosofi. Først i 1890 ble den femte selvstendige fakultet naturvitenskap. I 1969 ble det gjennomført en omorganisering til 16 fakulteter og i 2002 ble det strammet inn til 12 fakulteter. Universitet hadde rundt 25 000 studenter i 2008.
Universitet fungerte som et senter for teologer og jusseksperter under det tysk-romerske rike. Antallet studenter sank under tredveårskrigen, og lærestedet kom siden ikke over sine skattemessige og intellektuelle kriser før på tidlig på 1800-tallet.[1] Institusjonen ble således igjen et sentralt lærested for uavhengige tenkere og utviklet seg til «humanismens fremste bastioner»,[2] og et senter for demokratisk tenkning.[3] Imidlertid mistet universitet mange av sine dissentere og uavhengige professorer og ble et underlagt NSDAP i nazitiden (1933–1945). Etter krigen gjennomgikk lærestedet en omfattende avnazifisering og var et av de fremste stedene under de venstreorienterte protestene i Tyskland på 1970-tallet.[4]
Moderne vitenskapelig psykiatri, psykofarmakologi, psykiatrisk genetikk,[5] miljøfysikk,[6] og moderne sosiologi[7] ble introdusert som vitenskapelige fag og lærestedet har vektlagt forskning, noe som har ført til 55 nobelpriser.[8] Det har konsekvent vært rangert blant Europas aller fremste universiteter,[9] og har gjennomsnittlig 1000 doktorgrader hvert år, og hvor mer enn en tredjedel av doktorgradsstudentene kommer fra utlandet.[10] Internasjonale studenter fra rundt 130 land utgjør mer enn 20 prosent av hele studentmassen.[11] Heidelberg består av to større campus: et i Heidelbergs gamleby og et annet i Neuenheimer Feld i utkanten av byen. Universitetets kjente alumni (tidligere studenter) inkluderer elleve innenlandske og utenlandske statsoverhoder.
Remove ads
Rektorer siden 1945
- Karl Heinrich Bauer, 1945–1947
- Edmund Schlink, 1947–1948
- Karl Geiler, 1948–1950
- Gerhard Hess, 1950–1951
- Wilhelm Hahn, 1958–1960
- Kurt Lindemann, 1963–1964
- Margot Becke-Goehring, 1964–1968 (første kvinnelige rektor ved et tysk universitet)
- Kurt Baldinger, mars 1968 til juli 1969
- Werner Conze, juli 1969 til februar 1970
- Rolf Rendtorff, februar 1970 til 19. november 1972
- Hubert Niederländer, desember 1972 til 1979
- Adolf Laufs, 1979–1983
- Gisbert Freiherr zu Putlitz, 1983–1987
- Volker Sellin, 1. oktober 1987 til 30. september 1991
- Peter Ulmer, 1. oktober 1991 til 30. september 1997
- Jürgen Siebke, 1. oktober 1997 til 30. september 2001
- Peter Hommelhoff, 1. oktober 2001 til 30. september 2007
- Bernhard Eitel, siden 1. oktober 2007
Remove ads
Referanser
Se også
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads