Rustøye

Rustøye (Hypocryptadius cinnamomeus), tidligere også kalt kanelbrillefugl, er en monotypisk art i spurvefamilien (Passeridae) og eneste art i slekten Hypocryptadius. Arten er endemisk for fjellene på øya Mindanao i Filippinene, der den lever i fuktig submontan og montan moserik tåkeskog og i kantsonene; fra 1 000 moh og høyere.

Rustøye
Nomenklatur
Hypocryptadius cinnamomeus Hartert, 1903
Synonymi
Hypocryptadius Hartert, 1903
Populærnavn
rustøye,[1] kanelbrillefugl
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Fugler
Orden		Spurvefugler
Familie		Spurvefamilien
Slekt		Hypocryptadius
Økologi
Habitat:		submontan og montan moserik skog og kantsoner; fra 1 000 moh og høyere
Utbredelse:		Mindanao i Filippinene

Taksonomi

Rustøye ble lenge behandlet som en art i brillefuglfamilien (Zosteropidae), men den inkluderes nå som en basal art i spurvefamilien, basert på studier med DNA-sekvensering og morfologiske studier av skallen.^[2][3][4] Arten er ifølge Fjeldså, Irestedt, Ericson & Zuccon (2010) søsterarten til alle andre arter i denne familien,^[2] men noen har også tatt til ordet for å plasseres den i sin egen familie.^[5] Dette savner imidlertid bred støtte.

Fugler fra Gandawan på vulkanen Malindang i provinsen Misamis Occidental har blitt beskrevet som ssp. malindangensis, og fugler fra Daggayan i provinsen Misamis Oriental har blitt beskrevet ssp. pallidigula, men forskjellen mellom disse to fuglene og deres andre artsfeller på Mindanao blir betraktet som svært triviell. Arten behandles derfor som monotypisk.^[4]

Biologi

Rustøye blir omkring 15 cm lang og veier typisk 24,7–31,5 g.^[4] Hunnen blir trolig såvidt større enn hannen, men kjønnene er svært like.^[4] Krona og ryggen er kraftig kanelfarget, mens flygefjærene er gråsorte med smale kanelfargede bremmer og fjærbunn. Stjerten er hovedsakelig kanelfarget iblandet grått. Kinnene, strupen og brystet er lyst kanelfarget og blir blekere nedover flankene og underbrystet, til nærmest skittenhvit i buken og helt hvit i undergumpen. Øynene har rødlig til blek gulrød iris. Nebbet er relativt langt og blågrått med litt sort aller ytterst. De undre ekstremitetene er blågrå.^[4]

Arten leter etter mat i trekronene i flokk og eter insekter,^[2] også i blandigsflokker. Ingen ting er kjent om hekkingen, men fugler med forstørrede kjønnsorganer har blitt registrert i tidsrommet februar–mai.^[4]

Inndeling

Inndelingen og rekkefølge følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).^[3] Norske navn på verdens fugler følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).^[6][7][1] Eventuelle norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser.

Treliste

• Passeriformes, spurvefugler
  • Passeri, sangfugler
    • Passerida
      • Passeroidea
        • Passeridae, spurvefamilien (6 slekter, 43 arter)
          • Hypocryptadius (monotypisk)
            • H. cinnamomeus, rustøye (monotypisk)
          • Passer (28 arter)
          • Gymnoris, (4 arter)
          • Petronia (monotypisk)
          • Carpospiza (monotypisk)
          • Montifringilla, fjellspurver, (8 arter)