Salvatore Quasimodo

Salvatore Quasimodo (født 20. august 1901, død 14. juni 1968) var en italiensk lyriker og litteraturkritiker. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1959.

Salvatore Quasimodo
Født		20. aug. 1901[1][2][3][4] Modica[5][6][3][4]
Død		14. juni 1968[1][2][3][4] (66 år) Napoli[5][6][3][4]
Beskjeftigelse		Lyriker,[7][8][9] lingvist, skribent,[10][8] oversetter,[7][8][9] manusforfatter, universitetslærer, journalist, litteraturkritiker, kritiker[7][9]
Utdannet ved		Ist. Tec. Economico A.M. Jaci (–1919)[3]
Ektefelle		Bice Donetti (1927–1946)[3] Maria Cumani Quasimodo (1948–)[3]
Barn		Alessandro Quasimodo[11]
Nasjonalitet		Kongedømmet Italia (1901–1946) Italia (1946–1968)
Gravlagt		Cimitero Monumentale di Milano[12]
Språk		Italiensk,[13][14] engelsk, fransk, spansk
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser		Nobelprisen i litteratur (1959)[15][16] Etna-Taormina-prisen (1953)
Periode		Hermetisisme
Viktige verk		Lirici greci, Q3604704, Q3612364, Ed è subito sera, Q3731105, Oboe sommerso, Q4006171, Q15617209, Q15617306, Q16559643, Q16570856, Odore di Eucalyptus ed altri versi, Poesie, Ed è subito sera, Il falso e il vero verde
Nettsted		http://www.salvatorequasimodo.it/
IMDb		IMDb
Salvatore Quasimodo på Commons

Nobelprisen i litteratur 1959

I 1908, da Quasimodo var 7 år gammel, flyttet familien til Messina, ettersom hans far hadde blitt sendt dit for å hjelpe befolkningen som var rammet av et ødeleggende jordskjelv. Inntrykkene han fikk fra effektene av naturkreftene hadde en stor innvirkning på den unge Quasimodo. I 1917 var Quasimodo med på å grunnlegge avisen Nuovo Giornale letterario hvor han publiserte sine første dikt. I 1919 flyttet han til Roma for å fullføre sine ingeniørstudier, men dårlige økonomiske forhold tvang ham til å finne en jobb som teknisk designer. I mellomtiden studerte han gresk og latin.

I 1929 ble Quasimodo invitert til Firenze av Elio Vittorini, som hadde giftet seg med Quasimodos søster. Her møtte han kjente poeter som Alessandro Bonsanti og Eugenio Montale. I 1930 tok Quasimodo en jobb ved Italias ingeniørkorps i byen Reggio Calabria. Selv om han var en frittalende anti-fascist tok ikke Quasimodo del i den italienske motstanden mot den tyske okkupasjonen under den andre verdenskrig. I juni 1968 ble Quasimodo rammet av en hjerneblødning, og han døde noen dager senere på sykehuset i Napoli. Han ble begravet i Milano.