Scincomorpha

Scincomorpha er en infraorden av øgler som omfatter fire familie med noen av de mest pansrede artene blant skjellkrypdyrene.^[1] Den største familien er skinkene, som omfatter rundt 1500 arter.^[2] De øvrige tre familiene er små med et 30-50 arter hver.

Scincomorpha
Cordylus giganteus, en belteøgle
Nomenklatur
Scincomorpha Camp, 1923
Populærnavn
belteøgler
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Krypdyr
Orden		Skjellkrypdyr
Økologi
Antall arter		omtrent 1500
Habitat		stor sett terrestrisk
Utbredelse		alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i
Scincidae Cordylidae Gerrhosauridae Xantusiidae

Scincomorphene dukket opp som fossiler for 170 millioner å siden, i jura.^[3]

Bygningstrekk

Hodeskalle

Tennenen er pleurodonte, det vil si at de er festet til kjeven ved at den nedre deler en vokst sammen med innsiden av kjevebeinet. Den øvre tinningbuen er vanligvis tilstede. Issebeina er sammenvokste, med åpning for et pinealøye på suturen. Issebeina har en hviss grad av bevegelse mot pannebeina.^[4] Tungen er enkel, ikke leddet slik som hos for eksempel gekkoer.

Hodet er hos mange arter dekket med osteodermer som danner et hudpanser. Den øvre tinningåpningen er hos mange arter lukket med hudpanser.

Kropp

Kroppen er lang og ofte jevnt bred. Halsen er kort og har ingen tydelig nakke mot hodet, slik at kropp og hode ofte går i ett. Gruppen har bare seks nakkevirvler.^[4]

Lemmer

Typisk for gruppen er at mange har små og reduserte lemmer.^[4] Denne utviklingen likner den vi finner hos stålormer, et eksempel på konvergent evolusjon. Mange av skinkeartene er gravende, og hos plate. og belteøglene gjør kombinasjonen av tungt hudpanser og korte lemmer at ingen av dem er spesielt raske.