Seleka

Seleka er et forbund av politiske partier og en opprørsbevegelse i Den sentralafrikanske republikk. Seleka betyr «allianse» på kreolspråket sango. Koalisjonen ble dannet i august 2012 som opposisjon til president François Bozizé. Den ledes av Michel Djotodia. Koalisjonen anklaget president Bozizé for ikke å stå ved fredsavtalen inngått i 2007 og gikk til væpnet opprør.

Volds- og krigshandlinger

Seleka ble opprinnelig dannet av Union des forces démocratiques pour le rassemblement (UFDR), Convention des patriotes pour la justice et la paix (CPJP) og Convention patriotique du salut du kodro (CPSK),^[1] og fikk tilslutning fra gruppene Front démocratique du peuple centrafricain (FDPC) og Alliance pour la renaissance et la refondation (A2R).^[2]

Seleka hadde ingen problemer med å ta kontrollen over mesteparten av landet, og sto i desember 2012 bare få kilometer fra hovedstaden Bangui. I desember 2012 hadde opprørerne kontroll over byene Bria, Ouadda, Sam Ouandja, Ndele, Bambari og Sibut.^[3][4]

Den 24. mars 2013 erobret Seleka-styrker hovedstaden Bangui og sendte president Bozizé på flukt.^[5] Etter å ha overtatt makten, erklærte Djotodia seg som landets nye president.^[6] Grunnloven ble suspendert og Djotodia kunngjorde at han ville styre landet ved dekret i en periode fram til det kan avholdes valg.^[7] Han ble da landets første muslimske president.^[8]

Etter maktovertakelsen ble Seleka oppløst, men krigerne fra de ulike fraksjonene i alliansen, fortsatte å terrorisere sivilbefolkningen gjennom vold og drap.^[9] Lokale kristne forsvarsgrupper, «anti-balaka» har oppstått som et resultat av overgrep fra Seleka-krigere og det er rapportert omfattende hevnaksjoner mot landets muslimer. I desember 2013 ble det uttrykt frykt for at staten står på terskelen til folkemord.^[10] FNs høykommissær for flykninger (UNHCR) kunngjorde i januar 2014 at siden august 2012 hadde nærmere 1 million mennesker blitt drevet på flukt fra sine landsbyer som resultat av Selekas herjinger i landet.^[11][12] Djotodia ble i januar 2014 tvunget til å gå av som president. I juli 2014 var han imidlertid tilbake som leder for Seleka.^[13]

Voldshandlingene i landet fortsatte utover i 2014 og i 2015.^[14][15][16] FN utstasjonerte internasjonale fredsbevarende styrker i landet for å få kontroll over situasjonen og skape tryggere forhold for landets innbyggere. FN-kontingenten fikk betegnelsen MINUSCA, som står for «Mission intégrée multidimensionnelle de stabilisation des Nations Unies en République centrafricaine». I november 2016 ble antallet FN-soldater i Den sentralafrikanske republikk betydelig økt.^[17]

Volden fortsatte, og befolkningen fortsatte å lide under herjingene til de rivaliserende militsgruppene. I mai 2018 angrep geriljasoldater en kirke i Bangui; 15 kirkegjengere og en av kirkens prester ble drept. Som hevn for dette angrepet angrep andre grupperinger flere moskeer. Deretter møttes flere tidligere Seleka-ledere nord i landet, og erklærte at de ville ta makten i hovedstaden. Dette førte til at FN-styrkene slo ring om byen. ^[18]

Internasjonal rettergang i 2021

Den 7. januar 2019 ble Selekas leder Mahamat Said Abdel Kani etterlyst internasjonalt. Han ble utlevert til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) den 24. januar 2021.^[19] Det første forberedende rettsmøtet fant sted i januar 2021.^[20]

I oktober 2021 startet selve rettssaken mot Mahamat Saïd for Den internasjonale straffedomstolen. Tiltalen mot ham lød på at han er skyldig i blant annet forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått i 2013 og 2014.^[19] Dette er første gang et tidligere medlem av Seleka stilles for retten.