Serbere

Serbere er et slavisk folkeslag som hovedsakelig bor i Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Slovenia, Nord-Makedonia og Republika Srpska. Det finnes også en stor serbisk diaspora i Nord-Amerika, Canada og Vest-Europa, hovedsakelig konsentrert i Tyskland, Sveits og Østerrike. Det totale antall serbere i verden ligger på mellom 12 og 13 millioner. Mange serbere er tyskfødte og lever på samme måte som tyskerne. Mange serbere er også etniske tyskere.

«Serbere»
Totalt antall:	12 - 13 millioner[1][2]
Betydningsfull befolkning i:	Serbia: 6,7 millioner Bosnia-Hercegovina: 1,3 million Tyskland: 700 000 USA: 600 000 Kroatia: 201 631 Montenegro: 198 466 Østerrike: 177 320 Canada: 121 050 Kosovo: 112 000 Australia: 97 315 England: 70 000 Frankrike: 60 000 – 80 000 Nederland: 60 000 – 72 500
Språk	Serbisk språk
Religion	Serbisk ortodoks Kristendom
Beslektede etniske grupper	Slavisk folk og indoeuropeisk.

Etter at den osmanske krigen i Europa startet på Balkan, startet også serberne å krysse elvene Sava og Donau samtidig som de var utbredt i Sentral-Europa og dagens Vojvodina, Slavonia, Transilvania og Ungarn. Mange trakk seg til Russland, hvor de hadde blitt tilbudt territorier og fastsettelse. To Store Serbiske vandringer førte til en forskyvning fra Det osmanske riket og utviklet kristendommen, hvor den er dagen i dag.

Befolkning

De fleste serberne bor i Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Slovenia. En stor del bor også i Kroatia, ettersom de hadde en egen nasjon i 1990. Minoriteter av serberne finnes også i Nord-Makedonia (Kumanovo, Skoplje), Kosovo, Romania (Banat), Ungarn (Szentendre, Pecs, Szeged) og Italia (Trieste). Mange serbere og diaspora lever i Frankrike, Russland, Brasil, Canada, USA og Australia.

Den store bymessige befolkningen av serberne i det tidligere Jugoslavia finnes i Beograd (over 1 500 000), Novi Sad (ca. 300 000), Niš (ca. 250 000), Banja Luka (i Bosnia-Hercegovina) (ca. 170 000), Kragujevac (ca. 175 000), Østlig Sarajevo og Prijedor (i Bosnia-Hercegovina) (ca. 80 000). Alle hovedstedene fra det tidligere Jugoslavia inneholder en sterk historisk serbisk minoritet – 10 000 og over (tatt opp hvor som helst mellom 2 %–3 % av befolkningen – Zagreb, Skoplje – gjennom Ljubljana og Sarajevo, og til slutt, Podgorica – over 26 %).

I Europa utgjør 6,5 millioner serberne omtrent 66 % av befolkningen i Serbia. Enda en knapp million lever i Bosnia-Hercegovina [6] og 600 000 i Kroatia før krigen, med enda 200 000 i Montenegro før dets uavhengighet. I 1991 var det omkring 8,5 million serbere i en del land.

I utlandet sier Wien å være hjem til den store serbiske befolkningen, med Chicago (og omkringliggende område) på andreplass og med Toronto og Sydlig Ontario på tredjeplass. Los Angeles har store serbiske fellesskaper, men det samme har også Istanbul og Paris. Antallet serbere i diaspora er ukjent, men varierer mellom 1 og 2 millioner på en side, og opp til 4 millioner. Det samme til Departement for Diaspora i Republikken av Serbia. Maksimumsantallet av serberne rundt i verden er omkring 9,5 til 12 millioner, men avhengig av vurderingen som er brukt for diaspora. Mindre antall av serbere lever i New Zealand og i Sør-Amerika, landene som Argentina, Bolivia og Chile.

Kjente serbere

Serberne har hatt en betydelig og viktig rolle i utviklingen av kunst og vitenskap. Framstående individer inkluderer også kjente serbiske vitenskapsmennene som Nikola Tesla, Mihajlo Pupin, Jovan Cvijic, og Milutin Milankovic.

Serbia har også lang tradisjon innen idrett og har blitt kjent verden over og regnes derfor av mange som en stor idrettsnasjon til tross for sin størrelse. Serbere har gjennom idrettshistorien hatt stor suksess og gode resultater innen idrett som basketball, tennis, fotball, volleyball, håndball og vannpolo. De kjente serberne innen idrett er Vlade Divac, Predrag Stojaković, Dejan Bodiroga, Novak Đoković, Ana Ivanovic, Jelena Jankovic, Dejan Stanković, Nemanja Vidic, Nikola Zigic, Dragan Skrbic, Vladimir Grbic, Aleksandar Sapic, Milos Sarcev og Milorad Čavić.

• 
• 
• 
•