Shanghainesisk

Shanghainesisk (kinesisk: 上海閒話, [z̥ɑ̃̀héɦɛ̀ɦʊ̀] på shanghainesisk, pinyin: Shànghǎihuà), eller shanghaidialekt (forenklet kinesisk: 上海话 eller 沪语; tradisjonell kinesisk: 上海話 eller 滬語), er en dialekt innen wu-kinesisk, og tales i Shanghai og i tilgrensende områder. Uttrykket «shanghainesisk» kommer fra engelsk («Shanghainese»).

Shanghainesisk er en representativ underdialekt av nordlig wu, og tales av over 14 millioner.

Status

Shanghainesisk har ingen offisiell status. Shanghais administrasjons- og undervisningsspråk er standardmandarin. Selv om shanghainesisk lenge hadde en temmelig høy status, synes språket å tape terreng. Det finnes en tradisjonell form for kinesisk opera som fremføres på shanghainesisk (hùjù 沪剧), men det finnes lite eller ingen popmusikk på språket.^[1] Siden 1990-årene er bruken av det i radio blitt heller sporadisk.

Ved tilflytningen fra andre deler av Kina og ved innflytelsen fra standardkinesisk gjennomgår shanghainesisk raske og stadige endringer i glosetilfang og syntaks. Mange språkforskere gir derfor opp shanghainesisk som representativt forskningsobjekt som wu-språk, og forholder seg derfor i stedet til wu-dialektene som tales i Suzhou eller Wenzhou. For mange unge mennesker i Shanghai er førstespråket blitt mandarin.^[2]