Sigd

Sigd eller skjære er et landbruksredskap som består av et kort håndtak og et halvmåneformet skjæreblad. Sigder brukes til å skjære gress og høste korn for hånd. Det buede skjærebladet skjærer og samler stråene på en gang.

Skjæring av havre med sigd på Fossheim i Jølster på 1880-1890-tallet. Kvinnene bærer tradisjonell topplueformet kyse.

Foto: Axel Lindahl (1841–1906)

Kornsigd av flint, arkeologisk funn fra Øyestad i Arendal i Agder. Flintstykket var innfelt i et skaft av tre. Tilhører Aust-Agder museum og arkiv i Arendal.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Gammelegyptisk gravmaleri av bønder som blant annet skjærer korn med sigd.

Sigd og annet fra engelsk jernalder.

Hammer og sigd er et vanlig kommunistisk symbol for arbeidere og bønder, her brukt i riksvåpenet til det tidligere Sovjetunionen.

Historikk

En kjenner sigder av flintstein fra steinalderen i Norge for fem tusen år siden. I jernalderen, det vil si fra rundt år 500 før kristus, ble imidlertid sigder og ljåer smidd av jern, noe som gjorde engslåtten mer effektiv. I moderne landbruk har slåmaskiner og skurtreskere overtatt arbeidet.

Et blad som har blitt brukt til å skjære kornslag som inneholder silisiumdioksid, får et spesielt skinn av dette. Dette særpreget kan arkeologer bruke til å se om eldgamle steinredskaper har blitt brukt til jordbruk.

Mytologi og symbolikk

I gresk mytologi brukte Kronos og Persevs sigden som våpen.

Det er blant annet en sigdformet «halvmånekniv» i seglene til skomakerlaugene i Bergen og Oslo (Christiania) fra 1600-tallet. Der er dette et redskap som også er brukt av salmakere og andre som behandlet lær.^[1]

Innen kommunismen ble hammer og sigd et symbol på arbeidere og bønder. Dette symbolet ble blant annet brukt i det sovjetrussiske flagget og riksvåpenet.

Se også

• Ljå
• Skurtresker
• Jordbruk
• Norges kulturlandskap
• Kniv
• Hammer og sigd
• Snidel