Simias concolor

art av dyreaper From Wikipedia, the free encyclopedia

Simias concolor
Remove ads

Simias concolor (grisehalelangur) er en bladape (Colobinae) i den monotypiske slekten Simias i familien av dyreaper (Cercopithecidae). Arten er endemisk for Mentawaiøyene, noen mindre øyer utenfor vestkysten av Sumatra i Indonesia. Noen regner med to underarter,[2] mens andre synonymiserer disse og regner arten som monotypisk.[3]

Kjappe fakta Rike, Rekke ...

Verdens naturvernunion (IUCN) har siden 2008 regnet arten som kritisk truet av utryddelse.[2] Status ble sist vurdert den 23. november 2015, men først publisert av IUCN i 2020.[1] Kommersiell tømmerhogst, landbruksvirksomhet (spesielt palmeoljeplantasjer) og høyt jakttrykk utgjør de største truslene.[1]

Remove ads

Biologi

Beskrivelse

Hannene er ganske kompakte dyr og veier rundt 7,7–7,9 kg, mens hunnene er tydelig mindre og veier vanligvis mellom 5–7 kg. Kroppslengden ligger på omtrent en halv meter hos hanner og litt under hos hunner. Den korte halen, bare rundt 15 centimeter, gir arten et karakteristisk uttrykk.[4]

Hanner og hunner er tydelig forskjellige, altså seksuelt dimorfe: Hannene er rundt 25 % tyngre og 13 % større enn hunnene. Hannene har også store hjørnetenner (nesten dobbelt så lange som hunnens), som de bruker for å skremme andre hanner.[4]

Ved første øyekast kan kolobineraper av arten S. concolor se ut som «vise, gamle menn», med en bust av bakoverkjemmet hår på issen og store hårtuster som stikker ut ved ørene. De har brune øyne. Neseryggen er lang og buer ned mot en liten nese med utstående, lett oppovervendte nesebor (hvorfor de av og til også kalles stumpnesaper). Halen minner ikke om andre stumpnesaper. S. concolor er da også den eneste kolobinen med kort hale, og dette særtrekket har gitt dem det engelske populærnavnet, som direkte oversatt til norsk blir grisehalelangur. På offisiell norsk har den imidlertid ikke fått noe navn. Halen er for det meste hårløs og krøller seg mot enden, omtrent som halen til en gris.[4]

S. concolor er dikromatiske, noe som betyr at både hanner og hunner forekommer i to fargevarianter. Den vanligste hos voksne er gråsvart pels. Denne varianten har gjerne en lysere krone og et flerfarget preg rundt halsen (hårene her består av bånd i ulike farger, et mønster kjent som «agouti»). Hannene med denne fargevarianten har også en dusk av hvitt hår rundt penis. En mindre del av bestanden har den andre fargevarianten, med kremgul til lysebrun pels. Hvite kinnflekker og svarte partier i ansikt, på hender og føtter er felles for begge fargevariantene.[4]

Habitat og matvaner

S. concolor er trelevende og habitatet består av tropisk regnskog, der den trives oppe i trekronene. Arten tilhører kolobinergruppen, en gruppe dyreaper som hovedsakelig lever av blader, men som også kan spise blomster, skudd, frukt og bær.[4]

Grisehalelangurer lever i skogene langs de kuperte områdene på noen av øyene i Mentawaiøygruppen. De har tilpasset seg sekundærskog (skog som har vokst opp igjen etter hogst) og sumpskog, som har økt i utbredelse på grunn av tømmerhogst og landbruksaktivitet. De foretrekker de nedre nivåene av trekronene, hvor de lett kan nå bakken for å bevege seg raskt eller flykte fra rovdyr om nødvendig.[4]

Blader, særlig eldre blader, inneholder mye fiber i form av lignin og cellulose. Fiber er notorisk vanskelig å fordøye, og blader bruker lang tid på å brytes ned slik at sukkeret (som gir energi til apenes aktiviteter) kan frigjøres. For å hjelpe fordøyelsen av blader har magen til grisehalelangurer utviklet seg til et komplekst system av fermenteringskamre som kan lagre blader en stund før de går videre til tarmene. Disse fermenteringskamrene samler bladene og mykner dem med fordøyelsesvæsker. De inneholder også spesialiserte bakterier som hjelper til med å bryte ned bladfiber. Dette systemet gjør det også mulig for apen å sluke store mengder blader, fordi bladene holdes i disse kamrene før de sakte slippes videre til resten av fordøyelsessystemet.[4]

Atferd

S. concolor lever i såkalte én-hann-grupper (OMG, av eng. one-male-group) på 8–9 individer, bestående av flere voksne hunner og deres avkom, inkludert ungdyr og subadulte hanner. Når de våkner på morgenkvisten, vanligvis ved daggry når temperaturen er kjølig, lager hannene høye rop for å fortelle andre langurer at de har overlevd natten og fortsatt kan forsvare territoriet sitt. Etter dette leder ett familiemedlem (hann eller hunn) gruppen ut for å finne mat.[4]

Som bladetere bruker de vanligvis ikke mye tid på å forflytte seg eller lete etter mat, fordi blader er rikelig tilgjengelig i skogen arten okkuperer. De må imidlertid spise store mengder blader for å få nok energi til dagens aktiviteter. Blader inneholder også mye fiber, som tar lang tid å fordøye. Derfor bruker grisehalelangurer nesten like mye tid på å hvile som de gjør på å spise, slik at de kan fordøye maten fullstendig. Mesteparten av hviletiden foregår om ettermiddagen, når dagen er på sitt varmeste. Før solen går ned, samler imidlertid familien seg i den tette bladkronen til et tre og gjør seg klare til å sove.[4]

S. concolor har en sosial strukturer som er svært variable. De lever i monandre grupper med én hunn eller flere hunner (som bare parer seg med én hann), samt i rene hannflokker. Dynamikken mellom voksne hanner og andre hunner virker relativt fredelig. De fleste antagonistiske (altså fiendtlig, truende eller konkurrerende) atferder er begrenset til hanner fra ulike tropper.[4]

Remove ads

Taksonomi

Grisehalelangurer er bladspisende aper (kolobiner). Likevel har de enkelte trekk som ikke finnes hos de fleste andre kolobiner, slik som kort hale, seksualhevelser hos hunnene, lemmer av lik størrelse som er bedre tilpasset et liv på bakken, og en stump nese. Dette har ført til enkelte klassifikasjonsdebatter.[4]

Grisehalelangurer ble tidligere klassifisert som Nasalis concolor, der Nasalis viser til en slekt av kortsnutede aper. Forskere har foreslått å reklassifisere grisehalelanguren som Nasalis på grunn av den karakteristiske nesefasongen og dens genetiske likhet med neseapen (N. larvatus).[4]

Inndeling

Inndelingen under følger i hovedsak Mammal Species of the World og er i henhold til Groves (2005).[3] Norske navn og beskrivelser i parentes er nødvendigvis ikke offisielle navn og beskrivelser.

Treliste
Remove ads

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads