Slaget ved Somme

Slaget ved Somme betegner en britisk-fransk offensiv under første verdenskrig med sikte på å bryte gjennom de tyske frontlinjene på Vestfronten langs en 40 km lang front nord og sør for elven Somme i Nord-Frankrike. Målet var i utgangspunktet å lette presset på Det russiske keiserdømmet og avlaste de franske styrkene ved Verdun, men slaget utviklet seg til å bli et av de blodigste i historien. Slaget varte fra 1. juli 1916 til 18. november 1916.

Britisk infanteri under framrykning ved Morval

Slaget ved Somme
Konflikt: Vestfronten under første verdenskrig
Soldater fra den 11. bataljon, The Cheshire Regiment. I nærheten av La Boisselle, juli 1916
Dato 1. juli 1916 – 18. november 1916 Sted Somme, Picardie, Nordfrankrike Resultat Taktisk uavgjort, strategisk alliert seier
Stridende parter
Ententemaktene:  Det britiske imperiet    Australia    Canada    New Zealand    Newfoundland    Sør-Afrika    Storbritannia  Frankrike	Det tyske keiserrike
Kommandanter og ledere
Douglas Haig Joseph Joffre	Max von Gallwitz Fritz von Below
Styrker
Ved innledningen: 13 britiske og 11 franske divisjoner Ved avslutninger: 51 britiske og 48 franske divisjoner	Ved innledningen: 10,5 divisjoner Ved avslutningen: 50 divisjoner
Tap
Det britiske imperium: 419 654 Frankrike: 204 253 Totalt: 623 907 hvorav 146 431 døde eller antatt døde) 100 stridsvogner & 782 RFC krigsfly ødelagt	434 500 totalt (hvorav 164 055 døde eller antatt døde)

Vestfronten

Belgia ( • Liège • Namur) Grensene ( • Mons)  • Den store retretten ( • Marne)  • Antwerpen  • Kappløpet mot havet ( • Ypres1)  • Artois1  • Champagne1  • Hartmannswillerkopf  • Neuve Chapelle  • Ypres2 • Artois2  • Champagne2  • Loos  • Artois3  • Verdun  • Somme  • Arras  • Aisne2  • Champagne3  • Messines  • Passchendaele  • La Malmaison  • Slaget ved Cambrai  • Våroffensiven  • Hundredagers offensiven

Bakgrunn

Planen for Somme-offensiven ble utviklet fra de alliertes strategiske diskusjoner i Chantilly i departementet Oise i desember 1915. Under ledelse av general Joseph Joffre, øverstkommanderende for den franske armé, ble de franske, britiske, italienske og russiske arméene enige om en samordnet offensiv mot sentralmaktene i 1916. Somme-offensiven skulle bli det anglo-franske bidraget til denne allmenne offensiven som var tenkt som et avgjørende slag som skulle skape en brist i den tyske linjen, som så kunne utnyttes. Siden tyskerne hadde innledet angrepet på festningen Verdun ved floden Meuse i februar 1916, var de allierte tvunget til å tilpasse sine planer. Den britiske arméen tok ledelsen ved Somme, ettersom en stor del av de franske styrkene var bundet opp ved Verdun.

Slaget

Før den første dagen avfyrte de allierte 1,5 millioner artillerigranater mot de tyske stillingene. Grunnen i Somme består av kritt, og det betød at skyttergraver og tunneler kunne utvikles til det perfekte. Det gjorde at faste stillinger bestykket med maskingeværer nærmest var uinntagelige for infanteri og kavaleri. Derfor ble det utviklet pansrede kjøretøyer. Under offensiven den 15. september brukte britene stridsvogner for første gang i historien. Intensjonen var at de bare skulle kjøre over alle skyttergravene og på den måten avslutte krigen, men innebar i stedet en opptrapping av teknologien og intensiteten i senere krigføringer.

Nesten en million mennesker totalt ble drept eller såret. Det er anslått at 432 000 britiske soldater og 230 000 tyske soldater falt i slaget.^[1] Den første dagen i slaget, 1. juli 1916, døde 20 000 briter og ytterligere 37 000 ble såret, det største enkelttapet i den britiske hæren noensinne. Dette gjorde et dypt inntrykk i den kollektive britiske bevissthet i lang tid etter slaget. På hjemmefronten fikk befolkningen for første gang se krigens grusomheter i propagandafilmen Battle of the Somme, som inneholdt filmmateriale fra den første dagen.

««Slaget» er for den vanlige soldat en situasjon i meget liten målestokk, en situasjon som vil skape sine egne ledere og bli utkjempet etter sine egne regler - og dessverre også ofte etter sin egen etikk.»

John Keegan i Store slag : slik soldatene opplevde dem, side 42

Se også

• Slaget ved Flers-Courcelette, et slag under Somme-offensiven.