Småburknefamilien

Småburknefamilien (latin: Aspleniaceae), med den ene slekten småburkneslekten (latin: Asplenium), er klatrende og nøysomme bregner.^[1] På engelsk kalles de «spleenwort».

Hjortetunge Asplenium scolopendrium er en av artene i småburkneslekten som har lansettformede, helrandede og ikke oppdelte blader.

Typiske linjeformede sporehus (sori), her på undersiden av bladene hos Asplenium polyodon.

Småburkner
Britisk tegning av småburknearter, 1857. Olavsskjegg nederst.
Nomenklatur
Aspleniaceae, Asplenium
Populærnavn
småburknefamilien, småburkneslekten
Klassifikasjon
Rike		Planteriket
Divisjon		Karplanter
Klasse		Bregner
Orden		Polypodiales
Økologi
Antall arter:		700-800
Habitat:		fuktig område, på fjell/berg
Utbredelse:		hele kloden
Inndelt i
Småburkneslekten (Asplenium)

Svartburkne, Asplenium trichomanes, er vanlig på berg og i fjellsprekker nord til Troms. Her fra Bærumsmarka sent i august.

Undersiden av bladene hos grønnburkne.

Miltbregne vokser i Norden kun på Gotland.

Asplenium prolongatum i Asia har gaffelgreinete blader.

Bladene er særegne for bregner, de er ikke normalt flikete som på så mange bregenarter, men enten gaffelgreinete, eller parvis motstilte og egge-/nyreformede, eller grovt fingerflikete som hos selleri eller enkelte marinøkkelarter. Hjortetunge har lansettformede, uflikete blader. Mangelen på sinnrik fliking kan få dem til å se ut som unge individer av bregnearter.

Sporehushopene (sori) er linjeformede med slør (indusium) langs den ene kanten. Ofte framstår sporehushopene som rødhvite, røde eller brunrøde «streker» eller linjer under bladet – her danner de fine mønstre.

Taksonomi

Sjelden klassifiseres denne familien som en egen orden – Aspleniales – men dette er ikke lenger vanlig. Det er trolig over 700 arter, og artene danner sjelden hybrider.

Hymenasplenium med minst 13 arter og 3 hybrider er en seksjon innenfor småburkneslekten. Den særkjenens ved at artene har 38-39 kromosomer, i stedet for 36 slik som alle arter i småburkneslekten (Asplenium) har.

Den tidligere slekten Phyllitis nå anses som helt integrert i småburkneslekten og ikke behandles selvstendig innenfor systematikken.

Småburkneartene er små eller mellomstore bregner, med kort jordstengel, og ofte klatrende på grunnfjell, i bergsprekker og i ur. De opptrer oftest i tette tuer eller «buketter». Bladene er grønne vinteren over, og mangler omtrent totalt behåring. Bladskaftene er ofte mørke, brune, rødbrune eller nesten svarte. De kan være glinsende.

Slekt, seksjoner og arter

Følgende er slekten og seksjonene inneofr denne, samt noen av artene innenfor denne familien:

• Småburkneslekten (Asplenium), > 700 arter
  • Svartburkne (Asplenium trichomanes) ssp. trichomanes (Sørlige og vestlige Norden, Færøyene, Baltikum)
    • Kalksvartburkne (Asplenium trichomanes ssp. quadrivalens) (Europa)
  • Grønnburkne (Asplenium viride) (Nordlige og vestlige Norden, østlige Finland, Russland)
  • Brunburkne (Asplenium adulterinum) (Nordvestlandet, Sør-Sverige, Sør-Finland)
  • Miltbregne (Asplenium ceterach) (Vest-Europa, Sør-Europa, Gotland)
  • Murburkne (Asplenium ruta-muraria) (norskekysten, sørlige Norden, Sør-Finland)
  • Blankburkne (Asplenium adiantum-nigrum) eller Asplenium onopteris (Vestlandet, Vest-Sverige, Bornholm, Færøyene)
  • Havburkne (Asplenium marinum) (Rogaland, Sunnhordland, Mørekysten)
  • Olavsskjegg (Asplenium septentrionale) (Sørlige Norden, norskekysten, Baltikum)
    • Svartola (Asplenium septentrionale x trichomanes), sjelden hybrid
  • Hjortetunge (Asplenium scolopendrium) (Vestlandet, Danmark, Halland, Gotland). FREDET
    • Amerikansk hjortetunge (Asplenium scolopendrium var. americanum) (USA)
    • Lindeni-hjortetunge (Asplenium scolopendrium var. lindenii) (Mexico, Hispañola)
  • Asplenium aequibasis (St. Helena)
  • Asplenium ascensionis (St. Helena)
  • Asplenium australasicum eller «Bird's-nest Fern» (Australia, Sørøst-Asia)
  • Asplenium bifrons (Ecuador)
  • Asplenium billottii
  • Asplenium bulbiferum eller «Mother Spleenwort» (New Zealand)
  • Asplenium cardiophyllum (Kina)
  • Asplenium congestum (Ecuador)
  • Asplenium cuneifolium
  • Asplenium daucifolium (Mauritius)
  • Asplenium ecuadorense (Ecuador)
  • Asplenium flabellifolium eller «Necklace Fern»
  • Asplenium flaccidum eller «Weeping Spleenwort»
  • Asplenium fontanum eller «Smooth Rock Spleenwort»
  • Asplenium forisiense eller «Rock Spleenwort»
  • Asplenium laserpitiifolium
  • Asplenium listeri (Christmasøya)
  • Asplenium montanum eller «Mountain Spleenwort»
  • Asplenium nidus eller «Bird's-nest Fern» (India, Sørøst-Asia, Australia, Stillehavet, Afrika)
  • Asplenium oblongifolium eller «Shining Spleenwort»
  • Asplenium platyneuron eller «Ebony Spleenwort» (Nord-Amerika, Karibien, sørlige Afrika)
  • Asplenium polyodon (Stillehavet, Hawaii)
  • Asplenium prolongatum (Asia)
  • Asplenium rhizophyllum (Nord-Amerika)
  • Asplenium ruprechtii (Asia)
  • Asplenium schweinfurthii (Jemen)
  • Asplenium serratum (Brasil, Karibien, Florida)
  • Asplenium virens (Ecuador)
• Phyllitis (= syn. Asplenium)
• Seksjon Hymenasplenium (Hymenasplenium), Hayata 1927
  • Hymenasplenium basiscopicum (Bolivia)
  • Hymenasplenium obliquissimum (Asia)
  • Hymenasplenium unilaterale
  • Hymenasplenium delitescens = syn. Asplenium delitescens
  • Hymenasplenium hoffmannii = syn. Asplenium hoffmannii
  • Hymenasplenium laetum = syn. Asplenium laetum
  • Hymenasplenium obtusifolium = syn. Asplenium obtusifolium
  • Hymenasplenium ortegae = syn. Asplenium ortegae
  • Hymenasplenium purpurascens = syn. Asplenium purpurascens
  • Hymenasplenium repandulum = syn. Asplenium repandulum
  • Hymenasplenium riparium = syn. Asplenium riparium
  • Hymenasplenium triquetrum = syn. Asplenium triquetrum
  • Hymenasplenium volubile = syn. Asplenium volubile