Snig
bosetning i Lindesnes kommune From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Snig, også kalt Snik, er et sted som ligger på vestsiden av utløpet til Audna i Lindesnes kommune i Agder. Snig ligger om lag 3,5 kilometer sør for Vigeland, og har rundt 70 innbyggere.
Remove ads
Historikk
Tidlig på 1600-tallet, senest 1640, ble det opprettet tollstasjon her. Dette var før Mandal fikk en slik institusjon. I 1859 fikk stedet ladestedsrettigheter av amtstinget, men dette ble stoppet av høyere myndigheter.[1]
Bosetting
På 1600-tallet var det to hus her, på 1700-tallet tre, i år 1800 fem hus. Rundt 1900 var tallet oppe i 25 hus. Snig var et slags sentrum en periode, da Svinør hadde sin storhetstid og Snig var det nærmeste stedet med veiforbindelse opp dalen.
Næringsvirksomhet
Snig var i tidligere tider en viktig utførselshavn for varer som ble produsert i Audnedalen: ved, tømmer, eikebark, tønnestav og kassebord. Fartøyene som fraktet disse varene hørte ofte hjemme i Snig eller i området rundt. Det var sikkert også mange hollendere her i gammel tid og lastet trelast som skulle til Nederland. På 1500- og 1600-tallet var det skipsbyggingsaktivitet her. Det har vært båtbyggeri i Snig, og i 1799-1800 ble Søllings båt nummer 4 «Snigs elven» bygget. Denne ble levert til Svinør i 1801. Rundt 1850 var det dampsag i Snig, og denne lå omtrent der bedehuset i dag ligger. Det har vært åtte butikker på stedet, den siste drevet fram til 1985. Bygdas største skomakerforretning på slutten av 1800-tallet lå i Snig. I Mågevannsbekken var der drift på flere kvernhus og en mølle fram til 1912. Kalkbrenneriet i Naversundet er en av få fredede bygninger i kommunen. 1914 ble det etablert et sementstøperi i Snig.
Fraktefart
Snig var et svært sentralt sted for utskiping av ulike råvarer. Her ble stav som kom ned elva på ferger lastet over i stavbuene, før de igjen ble lastet over til frakterfartøyer som fraktet staven til Vestlandet. Eiketømmer som ble skåret i bygdene eller på dampsaga i Snig ble fraktet videre i fartøyer herfra, og malm fra gruva på Rømteland ble i en periode fraktet til Snig, der den ble fraktet videre til Danmark.
Mange skip ble kjølhalt på stedet, og på stranda bortenfor bedehuset fantes en stein (bildet) som ble brukt til fortøyning av skipene mens de ble lagt over på siden. Denne steinen forsvant våren 2009, muligens som resultat av gravearbeider i nærheten, og et godt over 100 år gammelt kulturminne er dermed savnet fra stranda i Snig.
Remove ads
Litteratur
- Danielsen, Rolf Kr.: Strandstedet Snig – før år 2000
- Vigeland, Nils P.: Sør-Audnedal bygdebok
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads