Sommer-OL 1900

Sommer-OL 1900 ble avholdt i Paris i Frankrike i perioden 14. mai – 28. oktober 1900. Selv om Hellas ønsket å arrangere samtlige OL, bestemte Den internasjonale olympiske komité (IOK) at lekene skulle holdes forskjellige steder hvert fjerde år.

Paris 1900 De 2. olympiske sommerleker
Vertsnasjon		Frankrike
Deltagernasjoner		28
Utøvere		997 [1] (975 menn og 22 kvinner)
Idretter		19
Øvelser		95
Åpningsseremoni		14. mai
Avslutningsseremoni		28. oktober
Åpningsstadion		Vélodrome de Vincennes
← Forrige
Athen 1896
Neste →
St. Louis 1904

De II. olympiske lekene ble arrangert som en del av verdensutstillingen som fant sted i Paris fra 15. april til 12. november. Arrangørene av verdensutstillingen tok full kontroll over sportsarrangementene og IOKs president Pierre de Coubertins innflytelse ble redusert til et minimum. Han var forferdet over organiseringen av lekene, som var sterkt preget av uenigheter, tilfeldigheter og kaos.^[2] Flere av øvelsene var ikke engang annonsert som en del av de olympiske lekene, men fikk av pressen betegnelser som blant annet «internasjonalt mesterskap», «internasjonale leker», «Paris-mesterskap», «verdensmesterskap» og «Grand Prix de Paris Exposition».^[3] Det var derfor også en rekke olympiske mestere som ikke engang ante at de hadde deltatt i olympiske leker. Et eksempel er Margaret Abbott, vinneren av golfturneringen for kvinner, som døde i 1955 uten å vite at hun var USAs aller første kvinnelige olympiske mester.^[4]

Antallet deltakere og hvilke idretter og øvelser som skal regnes som olympiske har siden før lekene ble arrangert vært uklar og er fremdeles oppe til diskusjon. I juli 2021 besluttet IOK å endre nasjonalitet på noen av medaljevinnerne og deltakerne i Sommer-OL 1896, Sommer-OL 1900 og Sommer-OL 1904 etter anbefalinger fra olympiahistorikeren Bill Mallon og andre idrettshistorikere fra International Society of Olympic Historians.^[5] Det er derimot aldri gjort noe «vedtak» om hvilke idretter eller øvelser som skal regnes som offisielle. Medaljetabeller, resultater, deltakernasjoner og utøveres nasjonalitet er derfor basert på informasjon fra IOKs database, som må regnes som den øverste autoritet i slike spørsmål. Det er derfor ikke umulig at databasen kan endres etter at eventuelle nye opplysninger blir akseptert av IOK.

Mange øvelser ble også arrangert med meget begrenset deltakelse. Flere utøvere fra USA trakk seg i protest mot at det ble arrangert konkurranser på søndager. Pelota-«turneringen» besto av en kamp mellom et lag fra Spania og et lag fra Frankrike, hvor det franske laget valgte å trekke seg på grunn av uenigheter om reglene.^[6] Fotball-«turneringen» var to oppvisningskamper der det engelske klubblaget Upton Park FC først spilte mot et sammensatt lag fra Frankrike og så mot et universitetslag fra Belgia. Det ble heller ikke utdelt medaljer i alle øvelsene, men mange av vinnerne fikk pokaler, kunstgjenstander, husgeråd og/eller praktiske nyttegjenstander.^[7] Dette er også de eneste olympske leker der levende duer ble benyttet under skytekonkurransene.^[8] Pierre de Coubertin kommenterte senere til venner at «det var et mirakel at den olympiske bevegelse overlevde disse lekene»^[9].

Valg av vertsby

Paris var eneste søker og ble valgt som arrangør av sommerlekene i 1900 ved akklamasjon under den internasjonale olympiske komités 1. sesjon i Paris i Frankrike 24. juni 1894.^[10][11]

Arenaer

Arena	Idretter	Ref.
7. arrondissement – Place de Breteuil	Hestesport	[12]
Bois de Boulogne	Krokket, polo og tautrekking	[13][14][15]
Bois de Vincennes	Bueskyting	[16]
Boulogne-Billancourt	Skyting	[12]
Compiègne	Golf	[17]
Croix-Catelan	Friidrett	[17]
Jardin des Tuileries	Fekting	[12]
Le Havre	Seiling	[12]
Meulan-en-Yvelines	Seiling	[18]
Neuilly-sur-Seine	Pelota	[19]
Puteaux	Tennis	[20]
Satory	Skyting	[12]
Seine	Roing, svømming og vannpolo	[21]
Vélodrome de Vincennes	Cricket, sykling, fotball, turn og rugby union	[22]

Idretter

Plakat – Fekting under Sommer-OL 1900

Helt siden før arrangementet startet har det vært uklart om hvilke idretter som skal regnes som «olympiske» i disse lekene.^[23][5] Faktisk hadde Pierre de Coubertin i så henseende gitt alle fullmakter til den lokale organisasjonskomiteen. IOKs egen database har oppført 95 medaljeøvelser. Bryting og vektløfting var fjernet fra programmet, mens det var lagt til 12 nye idretter siden Sommer-OL 1896.

Det ble konkurrert i 19 idretter med 95 øvelser (antall øvelser per idrett i parentes).

• Bueskyting (7) (detaljer)
• Cricket (1) (detaljer)
• Sykling (3) (detaljer)
• Fekting (7) (detaljer)
• Fotball (1) (detaljer)
• Friidrett (23) (detaljer)
• Golf (2) (detaljer)
• Hestesport (5) (detaljer)
• Krokket (3) (detaljer) ^[a]
• Pelota (1) (detaljer)
• Polo (1) (detaljer)
• Roing (5) (detaljer)
• Rugby union (1) (detaljer)
• Seiling (13) (detaljer)
• Skyting (8) (detaljer)
• Svømmesport^[b]
  • Svømming (7) (detaljer)
  • Vannpolo (1) (detaljer)
• Tautrekking (1) (detaljer)
• Tennis (4) (detaljer)
• Turn (1) (detaljer)

Andre idretter

Det ble også arrangert andre konkurranser i forbindelse med verdensutstillingen. IOK har i etterkant ikke regnet disse som olympiske idretter.^[24][25][23]

• Sportsfiske
• Luftballong
• Baseball
• Boule
• Kanonskyting
• Brannslokking
• Drageflyging
• Livredning
• Longue paume
• Militæreksersis
• Bilsport
• Motorsykkelsport
• Brevduesport
• Vannmotorsport

Flere forskjellige konkurranser i millitære disipliner ble også avholdt, samt at det ble avlyst planlagte turneringer i landhockey, jeu de paume, lacrosse og balle au tamis (tradisjonelt fransk ballspill).

Fotnoter

Type nummerering

1. I krokket deltok kun utøvere for Frankrike. Alle de andre idrettene hadde deltakere fra mer enn en nasjon.
2. I olympisk sammenheng regnes svømming og vannpolo som grener i idretten «Svømmesport» (også kalt «Vannsport»).

Deltakelse

Deltakerland

  Deltok for første gang under sommer-OL

  Deltatt tidligere under sommer-OL

Utøvere fra forskjellige nasjoner kunne også stille på lag sammen. Slik deltakelse har IOK i ettertid samlet under betegnelsen Blandede lag (XXB) (tidligere ZZX).

28 nasjoner deltok i lekene (antall utøvere per nasjon i parentes).

•  Argentina (1)
•  Australia (2)
•  Belgia (78)
•  Böhmen (7)
•  Canada (2)
•  Cuba (1)
•  Danmark (13)
•  Frankrike (720)
•  Haiti (2)
•  Hellas (3)
•  India (1)
•  Iran (1)
•  Italia (24)
•  Luxembourg (1)
•  Mexico (4)
•  Nederland (29)
•  Norge (7)
•  Romania (1)
•  Det russiske keiserdømmet (4)
•  Spania (8)
•  Storbritannia (102)
•  Sverige (10)
•  Sveits (18)
•  Tyskland (76)
•  Ungarn (20)
•  USA (75)
•  Østerrike (13)

Omstridte deltakerland

Ulike kilder oppgir også disse nasjonene som deltakere under Sommer-OL 1900:

•  Brasil – Adolphe Klingelhoeffer var sønn av en brasiliansk diplomat. Han ble født i Paris, men var brasiliansk statsborger i 1900, og forble det i hvert fall til 1940-tallet, ifølge den franske sportshistorikeren Alain Bouille. Dette ble oppdaget i 2008, og hans deltakelse listeføres vanligvis for Frankrike.
•  Peru – Fekteren Carlos de Candamo

Medaljefordeling

     Vertsnasjon ( Frankrike)

De olympiske ringer

Medaljefordeling – Sommer-OL 1900 Paris^[a]

De olympiske ringer

Nr.	Nasjon / Lag	Gull	Sølv	Bronse	Totalt
1.	Frankrike (FRA)[b][c]	30	41	40	112
2.	Storbritannia (GBR)[d][e]	20	8	9	37
3.	USA (USA)[f]	19	14	14	47
4.	Belgia (BEL)	6	6	6	18
5.	Sveits (SUI)	6	3	1	10
6.	Tyskland (GER)	4	3	2	9
7.	Italia (ITA)	3	2	0	5
8.	Australia (AUS)[e]	2	0	3	5
9.	Danmark (DEN)	1	3	2	6
10.	Nederland (NED)[g]	1	2	3	6
	Blandede lag (XXB)[h]	1	2	3	6
12.	Ungarn (HUN)	1	2	2	5
13.	Cuba (CUB)	1	1	0	2
14.	Canada (CAN)[f]	1	0	1	2
15.	Spania (ESP)	1	0	0	1
	Luxembourg (LUX)[c]	1	0	0	1
17.	Østerrike (AUT)	0	3	3	6
18.	Norge (NOR)	0	2	3	5
19.	India (IND)	0	2	0	2
20.	Böhmen (BOH)	0	1	1	2
21.	Sverige (SWE)	0	0	1	1

Fotnoter

Type nummerering

1. Det ble ikke utdelt medaljer i alle øvelsene, men alle de beste utøverne fikk premie i form av pokal eller «alternative» priser.^[7]
      Medaljestatistikken er justert etter IOKs beslutning om at fordelingen gull, sølv og bronse, som ble innført fra lekene i 1904, også retroaktivt gjelder for lekene i 1896 og 1900.
      Medaljefordelingen er også justert etter IOKs endringer i 2021 vedrørende nasjonalitet for flere utøvere, samt justering av IOKs nye definisjon av blandede lag i 2024.^[26]
2. Flere medaljer som tidligere ble ført som vunnet av Blandede lag (XXB, tidligere ZZX), er nå ført til Frankrike etter at IOK har gitt en ny definisjon på kriteriene for blandede lag.
3. Én gullmedalje som tidligere ble ført som vunnet i maraton av Michel Théato for Frankrike, er nå ført til Luxembourg etter endring fra IOK.
4. Flere medaljer som tidligere ble ført som vunnet av Blandede lag (XXB, tidligere ZZX), er nå ført til Storbritannia etter at IOK har gitt en ny definisjon på kriteriene for blandede lag.
5. Svømmeren Frederick Lane som vant to gullmedaljer var født i Australia, men bodde i England. Derfor har flere statistikker ført hans medaljer for Storbritannia
6. Canadas friidrettsutøver George Orton vant en gull- og en bronsemedalje, men enkelte kilder oppgir at han representerte USA.
7. Én gullmedalje som tidligere ble ført som vunnet av Blandede lag (XXB, tidligere ZZX), er nå ført til Nederland etter at IOK har gitt en ny definisjon på kriteriene for blandede lag.
8. Utøvere fra forskjellige nasjoner kunne stille på lag sammen. Vunnede medaljer av disse nasjonsmessig blandede lagene har IOK i ettertid samlet under betegnelsen Blandede lag (XXB, tidligere ZZX).