Springbukk

pattedyrart i kvegfamilien From Wikipedia, the free encyclopedia

Springbukk
Remove ads

Springbukk (Antidorcas marsupialis) er eneste art i slekten Antidorcas og sorteres sammen med andre gasellearter i understammen Antilopina. Antilopina, som er én av fire undergrupper i stammen Antilopini og videre inngår i underfamilien Antilopinae i kvegfamilien (Bovidae). Springbukk består som tre underarter.[2]

Kjappe fakta Rike, Rekke ...

Verdens naturvernunion anser arten som livskraftig og estimerte i 2016 at totalpopulasjon besto av omkring 1 400 000–1 750 000 voksne individer.[1]

Remove ads

Biologi

Thumb
En flokk med A. m. hofmeyri, som gjerne kalles kalaharispringbukk.
Thumb
Hunn med diende avkom.

Springbukk er en mellomstor gaselle med kjønnspreg, i det bukkene veier mer og får betydelig større horn enn geitene. Det er dessuten litt variasjon i de fysiske målene mellom underartene, i det A. m. hofmeyri blir noe større enn de to andre. Minst blir nominatformen, men kun marginalt mindre i forhold til A. m. angolensis.[2]

Kroppslengden er cirka 112–140 cm og skulderhøyden cirka 68–89 cm. Halen måler cirka 20–30 cm. Hannene veier 20–38 kg (nominatformen); 25–45 kg (hofmeyri); eller 26–41 kg (angolensis). Hunnene veier 20–28 kg (nominatformen); 20–30 kg (hofmeyri); 20–30 kg (angolensis). Bukkenes horn er lyreformede og måler cirka 28–44 cm hos nominatformen og cirka 28–48 cm hos de to andre underartene. Hunnenes horn måler normalt 16–28 cm, men blir oftere kun cirka 16 cm lange hos nominatformen.[2]

Arten har lys nøttebrun pels med ei bred mørkebrun langsgående stripe på flankene, mens nedre del av flankene og undersiden er hvit. Utfargingen varierer noe mellom underartene og kjønnene, og det er kjent at nominatformen også finnes i svært mørk, nærmest sort, og en hvit pelsvariant.[2] Ansiktet og kinnene er hvitt med mørke markeringsstriper fra øynene og framover mot munnvikene.[2] Arten har preorbitale duftkjertler som dekkes av markeringsstripene.[2]

Springbukk opptrer gjerne i grupper på 5–100 dyr i tørketiden, men gruppene kan samle seg i enorme midlertidige flokker sommerstid. Habitatet består gjerne av åpen tørr gresskledd savanne, tørt krattland og buskland, opp til cirka 2 000 moh.[2] Den eter gjerne kort søtgras (Glyceria), urter, sukkulenter og friskt lauv.[2] Dyra parer seg i tørketiden, som regel tidlig. Hunnen går drektig i rundt 165–180 dager, hvoretter hun føder én unge, som regel tidlig i regntiden. Ungen avvennes etter cirka tre måneder og når kjønnsmoden alder omkring 11–12 måneder gammel, hunner noe før. Forventet levetid er cirka 7–10 år.[2]

Remove ads

Inndeling

Inndelingen følger i hovedsak Bovids of the World,[2]med noen nyere justeringer.[3][4] Beskrivelser i parentes er uavklarte norske benevnelser.

Treliste
Remove ads

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads