Springpadder

Springpadder eller haleløse padder er en orden som består av de haleløse amfibiene (frosker og padder). Det vitenskapelige navnet «Anura» er gresk og betyr uten hale. Springpaddene er den mest artsrike greinen av amfibier med omtrent 5000 arter fordelt på rundt 50 familier, og er særlig tallrike i tropene.

Springpadder
Buttsnutefrosk
Nomenklatur
Anura Merrem, 1820
Populærnavn
springpadder[1] (haleløse padder, haleløse amfibier)
Klassifikasjon
Rike		Animalia
Rekke		Chordata
Klasse		Amphibia
Underklasse		Lissamphibia
Økologi
Antall arter:		ca. 5250
Habitat:		i nærheten av vann
Utbredelse:		fra tropiske til subarktiske soner
Inndelt i
Archaeobatrachia Mesobatrachia Neobatrachia

Anatomi

Disse dyrene har et stort hode og en stor munn. Deres bakbein er meget store, og gjør dem til ypperlige svømmere. På land brukes bakbeina som springbein. Mange av dem kan hoppe meget langt, men noen går likevel mer enn de hopper. Forlemmene har fire fingre, med små rudimenter av en femte, og baklemmene har fem tær, med små rudimenter av en sjette.

Størrelsen varierer fra 1 centimeter lengde til goliatfrosken som kan bli opptil 40 centimeter lang.

Hovedregelen er at de mangler ribbein, men det finnes et par unntak hos mer primitive springpadder. Beinplater i huden kan forekomme.

Halevirvlene hos voksne individer er vokst sammen til en enkelt knokkel, som kalles urostyle. Skjelettet er i det hele tatt temmelig redusert, og flere knokler er gått tapt, eller er smeltet sammen. Kraniet har mistet flere av knoklene, og underkjeven består av bare to bein. Tenner finnes bare i overkjeven, men noen kan mangle tenner også her. Hos voksne individer kan antall virvellegemer være redusert til kun fem, det minste antall hos noe virveldyr.

Springpadde

Springpadder er de eneste nålevende amfibier med trommehinne og mellomøre. De to andre amfibiegruppene, salamandere og ormepadder, har indre øre, men mangler både ytre og mellomøre. Frosker og padder er derfor de eneste amfibier som har nytte av en stemme.

Forplantning

De fleste springpadder har ytre befruktning. Hannen befinner seg oppå hunnen mens han sprøyter kjønnssekretet over eggene som hun legger. Imidlertid har noen av dem en slags indre befruktning, hvor hannens og hunnens kloakkåpninger kommer nær hverandre.

Eggene er små, og omgitt av en gelélignende substans. Springpaddene gjennomgår en lang utvikling frem til de er ferdig utvokst. Ut av eggene kommer rumpetroll som har lang hale. Etter hvert blir lemmene tydeligere, og de mister halen. Likevel finnes det flere unntak fra denne regelen. Noen gjennomgår hele utviklingen inne i egget og kommer ut ferdig utviklet (med det resultat at enkelte har mistet gjellene), og noen få arter føder levende unger.

Det er oppstått et utall forskjellige typer yngelomsorg. Noen springpadder bærer eggene på kroppen. Mest bemerkelsesverdig er en art som finnes i Australia, og som svelger eggene og gulper opp ungene når de er utviklet.

Systematikk

Springpadder deles inn i 31 familier, fordelt på tre underordner, se liste over familier av springpadder.

Forskjellen på padder og frosker

• Padder har en robust kropp. Frosker har slankere kropp og har litt lengre bakben.
• Padder beveger seg ved å krype eller gå og hopper sjeldent. Frosker er mer aktiv og hopper.
• Padder har tørr ru hud med vorter. Frosker har glatt, fuktig hud som ofte er slimete.
• Padder er mindre avhengig av vann og lever i tørrere områder. Frosker lever ofte nær vann og i fuktigere områder. I andre verdensdeler kan de også leve i trær eller planter.
• Padder legger eggene i tråder eller linjer i vann. Frosker legger egg i et geleaktig stoff, oftest i klynger.

^[2]

Bildegalleri

• 
  Egg
• 
  Rumpetroll
• 
  Frosk under utvikling
• 
  Svømmehud

• 
  Bufo periglenes fra Costa-Rica er sist sett i 1989
• 
  Mantella baroni fra Madagaskar
• 
  Nasikabatrachus sahyadrensis fra India
• 
  Ranitomeya imitator fra Peru
• 
  Oophaga pumilio fra Costa-Rica
• 
  Pipa pipa fra Sør-Amerika